Bedre skole nr. 2-2014

BOKOMTALER

Språklig mangfold og læring

Dialogiske arbeidsformer i flerspråklige klasserom

ha det hun omtaler som «interkulturell kompetanse», en kompetanse som fører til at lærere vektlegger samhandling mellom individer og som bidrar til godt læringsutbytte for alle elever. Med dette fokuset og en interessant drøfting av kul- turbegrepet gir Østberg en god opptakt til ei bok der forfatterne ønsker å fokusere på det språklige og kulturelle mangfoldet i dagens skole og bevisstgjøre lærere slik at de verdsetter og tar i bruk de ressursene unger kommer med til skolen. Ei innholdsrik bok Bokas hovedforfattere, Vibeke Bjarnø, Mette Elisabeth Nergård og Finn Aarsæther, har alle lang erfaring som lærerutdannere, og alle har gjennomført forskningsprosjekter i flerkulturelle klas- serom. Kapitlene deres omfatter temaer som arbeid med grammatikk og litteratur (Nergård), bruk av digitale verktøy og In- ternett som portåpner til skriving (Bjarnø) og elevaktivt arbeid med læreboktekster (Aarsæther). Aarsæther har også skrevet kapittelet «Flerspråklighet i forskning, lovverk og læreplaner». Kapittelet gir en gjennomgang av læreplaner fra 1974 og fram til i dag, og demonstrerer blant annet at skolepolitiske beslutninger ofte ikke er i samsvar med forskningsbasert kunnskap. Flerspråklighetsforskning viser gjennomgående at det gir fordeler for læring både av et andrespråk og av fag å bygge på og styrke elevenes førstespråk. Dagens læreplaner og lovverk derimot gir rammer for det som Aarsæther omtaler som kompensatorisk undervisning, det vil si en undervisning der elevens morsmål ikke har en egenverdi i skolen, men kan brukes i en overgangsfase dersom en elev har svake norskferdigheter. Likevel, sier han – med referanse til NOU2010-7 – fin- nes det et handlingsrom som kan utnyttes bedre, men det forutsetter at lærere har kompetanse og at de ser flerspråkligheten blant elevene som en ressurs.

Boka inneholder mange gode ideer til un- dervisningsopplegg der elevene oppmun- tres til aktivitet og til å ta utgangspunkt i egne erfaringer. Det gjelder både for arbeid med språkstruktur, for produksjon av tekster, for lesing av fagtekster og ikke minst for arbeid med skjønnlitteratur. Skjønnlitteratur gir unike muligheter til å aktivisere den enkelte elevs forestil- lingsverden, sier Nergård i artikkelen «Ei jente fra Damaskus, en maurisk prins og en skolegutt fra Norge». Som tittelen indikerer, henter artikkelen eksempler på skjønnlitterære tekster fra ulike deler av verden. Nergård skriver engasjert om disse tekstene, og hun gir dermed lese- ren ideer, ikke nødvendigvis til bruk av de samme tekstene, men til hvordan de selv kan finne og bruke stoff som kan inspirere elevene til samtaler om litteratur og om temaer som kan ha betydning for dem. Artikkelen har også gode referanser til faglitteratur som omhandler lesing og forståelse av skjønnlitteratur, og forfat- teren tematiserer det hun omtaler som skjult literacy, det vil si den erfaringen den enkelte elev har med seg hjemmefra i form av fortellinger og tekstkunnskap på morsmålet. Fokus på samhandling finner en også i Aarsæthers artikkel «Elevaktive arbeidsformer for andrespråkseleven». Med referanse til et større forsknings- prosjekt i dansk folkeskole demonstrerer artikkelforfatteren hvordan lærere ved å arbeide med fagord og relasjoner mellom ord og uttrykk kan hjelpe elever til å for- stå tematiske mønstre i læreboktekster. Han viser også til et prosjekt der det ble arbeidet med læring av vanskelige ord. Arbeidsformen i prosjektet var lærer- styrt plenumssamtale. Presentasjonen av dette prosjektet knyttes an til en forskningsbasert drøfting av om elevak- tivitet gjennom muntlig samhandling kan øke elevenes forståelse for språk og fag.

Vibeke Bjarnø, Mette Elisabeth Nergård, Finn Aarsæther: Språklig mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom. Gyldendal Akademisk 237 sider av else ryen førsteamanuensis multiling , institutt for lingvistiske og nordiske studier universitetet i oslo

I 2010 la regjerin- gen fram utred- ningen Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i utdanningssystemet (NOU2010-7). I utredningen er det sterkt vektlagt at

flerspråklighet og kulturelt mangfold er en ressurs, og det gis en rekke anbefa- linger for at utdanningssystemet skal kunne ivareta mangfoldet på en bedre måte enn tidligere. Sissel Østberg var leder av utvalget som avga innstillin- gen. Hun er også gjesteforfatter i boka Språklig mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom , og i artikkelen «Interkulturell kompetanse» bringer hun inn flere av perspektivene fra NOU2010-7. Å være en god lærer, sier Østberg, er å kunne håndtere et flerkulturelt mangfold og bidra til å skape fellesskap. Lærere må derfor ha mer enn generell pedagogisk kompetanse. De må også ha noe mer enn en flerkulturell kompetanse som be- grenses til kunnskaper om «de andre». For å kunne utøve sin virksomhet i fler- kulturelle klasserom, er det nødvendig å

93

Bedre Skole nr. 2 ■

2014