Bedre skole nr. 2-2014

BOKOMTALER

Artikkelen er velskrevet og balanserer godt mellom teori og praksis. Ikke bare Aarsæther, men også Bjarnø presenterer eksemplariske opplegg med lærere i alle fag som målgruppe, ikke bare norsklærere. I artikkelen «Digitale verktøy i det flerkulturelle klasserom- met» får leseren blant annet gode ideer til bruk av nettbaserte kartprogram og til hvordan regneark kan brukes for å illus- trere og snakke om historiske tidslinjer. I tillegg gis en interessant presentasjon av PENpal, «den snakkende pennen», en mp3-spiller, som kan ta opp og spille av lydfiler. Bjarnø forteller blant annet om hvordan verktøyet kan hjelpe barn til å knekke lesekoden og hvordan man i opplæringen kan inkludere flere språk parallelt ved at elevene produserer fler- språklige tekster. Hun gir også eksempler på hvordan pennen kan brukes til å lage tegneserier og til å produsere matema- tikkhistorier med tekst, bilder og lydfiler for å gi lesestøtte på to språk. Språklæring og bruk av internett Enkelte av eksemplene til Bjarnø er hentet fra et språkprosjekt hun gjennom- førte sammen med Nergård i en klasse på 6. trinn, der elevene hadde ti ulike morsmål. Dette prosjektet får bredere presentasjon i to andre artikler, Bjarnøs «Internett som portåpner til skriving» og Nergårds «Om arbeid med gram- matikk i det flerspråklige klasserom- met». Forfatterne underviste klassen i grammatikk over fem dager med bruk av blogg, grammatikkspill og samtale om språk som redskap for tenkning, forstå- else og læring. Prosjektet ble avsluttet med at hver elev med bruk av IKT skulle forfatte en tekst om morsmålet sitt. De skulle både skrive om sitt eget forhold til morsmålet og bruke det de hadde lært om ordklasser og setningsledd til å beskrive språket. Eksempler illustrerer at elevene har fått noen redskaper til å fortelle om morsmålet sitt, og at de har

noe å fortelle. Men elevenes kreativitet og muligheter til språklæring synes også å bli begrenset fordi de til dels får svært krevende oppgaver. Et kritisk punkt er også et svært liberalt forhold til kopiering fra Internett. Forfatterne sier at de i utgangspunktet ikke ønsket å styre elevene, men eksempler i Bjarnøs artik- kel viser at når elever ikke får føringer for arbeidet, kan resultatet bli tekster som må være temmelig meningsløse for dem. Dette blir spesielt tydelig gjen- nom Samims tekst. Bortsett fra et lite avsnitt på fire linjer der han forteller om sitt forhold til pashto, er hele resten av teksten på nesten to sider klippet direkte fra Wikipedia og inneholder dermed i tillegg til svært vanskelige språkbeskri- velser både slikt som uforståelige språk- koder og angivelser av at nettartikkelen ikke er ferdig redigert. For at elever skal kunne gjøre materiale fra Internett til sitt eget, er det nødvendig med forarbeid. Gjennom en dialogisk tilnærming, som forfatterne ellers er gode talspersoner for, vil elever og lærer kunne samtale om hvordan man skal søke på nett og finne stoff som gir elevene innsikt. Som vist, presenteres prosjektet til Bjarnø og Nergård over to artikler, med den i og for seg forståelige hensikten at forfatterne vil vise prosjektet i lys av de to områdene grammatikk og bruk av data. Men med et felleskapittel ville pro- sjektet fått en mer helhetlig framstilling, og arbeidsmåter og resultater ville blitt klarere. Da vil det trolig også være lettere for lærere å se hvordan et slikt prosjekt kan gi ideer til arbeid med språklæring i egen klasse. Nergårds artikkel omhandler for øvrig mer enn dette prosjektet. Den inneholder også en del der fokus er lærerens egen språkkompetanse, og hvordan denne kan aktiviseres. Formidling av kunnskaper om språk og grammatikk til lærerstu- denter og lærere er også formålet med artikkelen «Inn i språkarbeid med store

spørsmål i bagasjen». Forfatteren skriver engasjert og viser både gleden og nyt- ten av å arbeide med språkstruktur og reflektere rundt språk. Grammatikkunn- skapene hun fokuserer på, er ordklasser og setningsstruktur, og perspektivet er kontrastivt. Presentasjonen er for det meste oversiktlig, men det virker ikke hensiktsmessig at stoffet om gram- matikk er fordelt på to artikler. Dette gir blant annet flere unødvendige gjen- takelser. Det hadde nok også vært en fordel om forfatteren, med den plassen hun har til rådighet, hadde konsentrert framstillingen om ordklasser og grunn- leggende setningsstruktur. Snarvisitter til andre temaer faller ikke like heldig ut, for eksempel blir forholdet mellom modus og modalitet uklart, og det er litt pussig at konjunktiv en den eneste mo- dusformen i norsk som er nevnt, ikke de levende formene indikativ og imperativ. Dessuten synes det å ha gått litt for fort når det blant annet sies at substantiv er den eneste ordklassen som har bestemt form, og når det brukes en helsetning innledet med for som eksempel på struk- tur i leddsetninger. En innvending kan også rettes mot bokas stikkordregister som er svært tynt. Utval- get virker dessuten tilfeldig, og ved så å si alle ordene er det bare henvisning til én side, i et par tilfeller til to. Stikkord- register er svært nyttig, ikke minst i ei bok med flere forfattere og mange ulike temaer, men da må det være gjennomar- beidet slik at leseren kan finne fram til og få oversikt over sentrale emner. Noen innvendinger til tross, boka kan anbefales. Den formidler at kulturelt og språklig mangfold er en ressurs og gir lærerstudenter og lærere noen sentrale kunnskaper og gode ideer for arbeid i det flerspråklige klasserommet. En liten avsluttende kritikk – og en anbefaling

94

Bedre Skole nr. 2 ■

2014