Bedre skole nr. 2-2014

Kapittel ni, Reading novels and short stories , skrevet av Iversen, er anvendelig for lærerstudenter i deres arbeid med litterær analyse. Kapittelet er lettfattelig og byr på formålstjenlige forklaringer. Li- keledes gir kapittel ti, Reading and writing: Intertwined branches , forfattet av Blair, en grundig innledning til skriveproses- ser, samt et solid verktøy til akademisk skriving for studenter. Argumentasjonen for hvorfor de ulike litteratursjangerne er brukbare for engelskfaget, går som en rød tråd gjen- nom de åtte første kapitlene. Generelt er boken «hands-on» med utmerkete tips til undervisning. Teoridelene i kapitlene er av varierende omfang, fra å være om- fattende og hensiktsmessig, til å ha liten eller ingen teoridel. Kapittel tre og åtte ser jeg som bokens svake punkt, da de ikke integrerer gode didaktiske refleksjo- ner. I kontrast til disse finner vi bokens tyngdepunkt i kapitlene en, fire, seks og sju. Slik jeg ser det, vil disse kapitlene være formålstjenlige for lærerstudenter og for lærere i skolen.

vi liker å sam- menligne oss med. Antakelig er det heller ikke noe annet fag som er så nært knyttet til følelsene våre som matematikk. Noen elever elsker faget,

løsningsmetoden. Karlsens elever skal finne fram til en løsningsmetode på egen hånd, fordi læreren stiller de spørsmåla som får dem til å resonnere seg fram til en egnet løsningsstrategi. Elevene skal tenke sjæl , som hun sier gjentatte ganger. Elevsamarbeid Matematikksenteret etterlyser mer elev- samarbeid i matematikkundervisningen og at elever samtaler mer om matema- tiske begreper. Karlsen viser hvordan dette kan gjøres i praksis. I hennes sju undervisningsopplegg som hun gjennom- går trinn for trinn, foreslår hun som oftest at elevene skal diskutere noe sammen som et første trinn i læreprosessen. Over hele landet har det den siste tida blitt svært populært å prøve ut læ- ringspar i undervisninga, antakelig som et resultat av arbeidet for vurdering for læring. Karlsen viser hvordan læringspar kan brukes til å fremme refleksjonsevnen og til å gi læreren tilgang til elevenes tan- ker om løsningsmetoder og forståelse av matematiske begreper. Hun anvender seg også av Dysthes og Hertzbergs metode tenkeskriving , der elevene forbereder inn- læringen ved å skrive ned det de tenker på når de hører et (nytt) matematisk begrep. Rike oppgaver Oppgavene elevene får er stilt for å fremme elevenes refleksjonsevne. Karl- sen formulerer dette som å føre elevene inn i et undersøkelseslandskap og bru- ker begrepet rike oppgaver om elevenes utfordringer, et begrep som opprinnelig stammer fra Queensland i Australia, men som stadig oftere blir brukt her hjemme. Rike oppgaver kjennetegnes av at de har mer enn ett svar (åpne), at de har lav inngangsterskel, at elev- ene kan samarbeide om dem, at det er problemer som skal løses, og at det er flere veier som fører fram til målet. For egen regning vil jeg også føye til at rike

noen hater det, noen synes det er spen- nende, andre er likegyldige. I ungdoms- skolen er min erfaring at matematikk er knyttet til en oppfatning av om vi er intel- ligente eller ikke, og ingen liker å oppfatte seg selv som å ha manglende intelligens. Enkelte elevers intense motvilje mot ma- tematikk kan slik sett sees som et forsøk på å bevare selvbildet. Tydeliggjør lærerens rolle Lisbet Karlsen har skrevet en annerle- des bok om matematikkundervisning i grunnskolen. En bok som bør engasjere alle som underviser i skolen, ikke bare matematikklærere. Dette fordi Karlsens tydeliggjør lærerens rolle som lærings- leder innenfor alle fag i skolen, ikke bare matematikk. Karlsen er høyskolelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og har erfaring fra matematikkundervisning både på barnetrinnet og ungdomstrinnet, i tillegg til at hun i flere år har samarbei- det med matematikklærere og elever på besøkssenteret i matematikk på Høgsko- len i Vestfold. Hennes stemme i debatten om hva som er god matematikkundervis- ning, bør derfor veie tungt. Karlsen tar læreplanen i matematikk for grunnskolen på alvor. Ved hjelp av konkrete eksempler viser hun hvordan matematikkundervisningen kan gjøres utforskende, spennende, motiverende og meningsfylt. Hun går til felts mot de læreverkene i matematikk som først viser elevene hvordan de skal løse en ny type oppgave, for deretter å la elevene løse mange oppgaver av samme slaget i den hensikt å trene inn den oppgitte

Om å tenke sjæl i matematikken

Lisbet Karlsen Tenk det! Utforsking, forståelse og samarbeid – elever som tenker sjæl i matematikk Cappelen Damm Akademisk 115 sider

av roar engh dosent ved høgskolen i vestfold

Matematikk er et spesielt fag. Det er ingen andre fag som får politikere til å åpne pengesekken i samme grad hvis PISA eller TIMSS viser at norske elever sakker akterut i forhold til elever i land

97

Bedre Skole nr. 2 ■

2014