Bedre skole nr. 2-2014

BOKOMTALER

oppgaver helst skal bidra til å utvikle flere av læreplanens kompetansemål samtidig. I Karlsens tilfelle arbeider hele klassen innledningsvis med de samme problemløsningsoppgavene, men vi kan også tenke oss stasjonsundervisning med ulike rike oppgaver på hver stasjon. Vi som har fulgt lærere i deres praksis i klasserommet over mange år, ser at til- passet opplæring er et prinsipp som det er svært vanskelig å gjennomføre. Gjen- nom arbeidet med rike oppgaver i mate- matikk har Karlsen funnet en enkel, men genial måte å nærme seg en løsning på denne utfordringen. Noen elever forstår oppgavene bedre, arbeider mer effektivt og kommer med brukbare løsningsfor- slag raskere enn andre. Rike oppgaver kan stadig utvides med mer avanserte tilleggsspørsmål. På den måten vil også de beste matematikkhjernene hele tida få nye utfordringer. Ved å følge Karlsens metoder kan det bli slutt på inndeling av klasser i nivådelte røde, gule og grønne grupper, grupper som har høy korrela- sjon med sosioøkonomisk bakgrunn, og som av og til kommer farlig nær et brudd på opplæringslovens forbud mot varige grupperinger. Undervisningsmetodikken i Karlsens bok er en prosess som ser omtrent slik ut: Elevene får et par minutter til å tenke gjennom et begrep eller et spørsmål. Deretter viser de det de har skrevet til en læringspartner eller diskuterer sva- rene sine med vedkommende. Som siste ledd i oppstartsfasen samles elevene om et tankekart på tavla eller på et Smart- Board. Så arbeider elevene i små grupper med en oppgave der de skal forsøke å finne fram til en egnet løsningsstrategi. Læreren lytter til elevenes samtaler, veileder ved behov og stiller spørsmål for å hjelpe elevene videre. Etter hvert som elevene finner en løsning, får de tilleggsoppgaver som utvider den opp- gaven de har arbeidet med. Elevene viser så løsningene sine for hverandre,

for eksempel på tavla. Til slutt lager de et nytt tankekart som er en utvidelse av det første, der de nå skal reflektere rundt det de har lært og hvordan de lærte det. Denne prosessen kan gå over to eller tre skoletimer. Karlsen viser oss altså en matema- tikkundervisning der det muntlige har stor plass. Når elevene snakker sammen om sin forståelse av matematikkbegre- per og problemløsende matematikk- oppgaver, viser de læreren sine måter å tenke på, sine løsningsstrategier og sin forståelse og manglende forståelse. Dette ligger svært nær det John Hattie kaller synlig læring, og det gir læreren et godt grunnlag for faglig veiledning eller framovermeldinger, samtidig som det gir et grunnlag for tilpasset opplæring. På forsiden er Karlsens bok merket «ung- domstrinnet», men jeg finner bare ett sted i boka der Karlsen spesifikt refere- rer til ungdomstrinnet. De fem første av hennes sju undervisningsopplegg mener jeg er godt egnet for barnetrinnet også. Uansett er metodikken i undervisnings- oppleggene hennes vel så interessant som innholdet, og denne metodikken er like godt egnet for barnetrinnet som for ungdomstrinnet og for videregående skole. I det siste har jeg merket en økende interesse blant barnetrinnslærere for matematikkundervisning uten lærebøker, og fått spørsmål om hvordan de skal gå til verks for å fri seg fra læreboka. Hittil har jeg bare kunnet svare at jeg har tillit til at lærere finner sine personlig tilpas- sede metoder ved å lage rike oppgaver på bakgrunn av kompetansemåla i lære- planen. Nå vil jeg i tillegg kunne henvise til Karlsens bok. Den er, uten at Karlsen berører det temaet, en ypperlig innføring i matematikkundervisning uavhengig av lærebok. En metodikk som kan brukes på alle trinn

Jeg håper Karlsen skriver flere bøker, gjerne målrettet for barnetrinnet, og jeg håper at metodikken hennes får gjen- nomslag i lærebøker. I sin neste bok håper jeg også at Karlsen utvikler sine rike oppgaver med utgangspunkt i kom- petansemåla i læreplanen. I foreliggende bok kan det virke som om matematikk- oppgavene kommer først, og at hun deretter finner egnete kompetansemål som forsvarer oppgavenes relevans. Så håper jeg også at Karlsen vil finne flere metoder til å avslutte timer med, enten de markerer slutten på et under- visningsopplegg eller ikke. Utgangskort og læringslogg kan til tider være mer effektive metoder til å få oversikt over elevenes forståelse på. Læringspart- nere kan også brukes som avslutning på undervisningsopplegg, enten som et til- legg eller som et alternativ til tankekart. Fordelene med slike metoder er at det garanterer høy elevdeltakelse.

98

Bedre Skole nr. 2 ■

2014