Bedre skole nr. 3-2014

arbeidsglede er ikke en individuell sak, lærerens arbeidsglede er avhengig av elevenes arbeidsglede og vice versa. Disse to kan ikke sees atskilt, sier hun. Emosjonell beredskap Hun kobler dessuten arbeidsglede tett til lærerens emosjonelle beredskap. Hun mener resultatene synliggjør det emosjonelles dominerende betydning for en fungerende og meningsfull interaksjon mellom lærere og lever. Gjennom å teoretisere over dette kan vi få begreper som kan beskrive og forklare de emosjonelle bevegelsene. Gleden innebærer en spesiell kunn- skap som bidrar til at læreren kan handle klokt og være lydhør i skif- tende klasseromssituasjoner. Dersom et menneske ikke står fritt til å ta inn og ta del det emosjonelle, vil det være viktige aspekter ved tilværelsen som ikke vil bli erfart. De som legger vekt på resultater i skolen og de som legger vekt på de emosjonelle aspektene ved læreryrket, har ifølge Bredmar de samme målene: bedre læring for elevene. De har bare ulike betraktninger om hva som skal til for å nå disse målene. Hun har med andre ord ikke noe imot at man arbeider for å øke effektiviteten og etterlyser resultater i læringsarbeidet. – Men jeg mener at dette ikke er tilstrekkelig. Man kan aldri nå målene ved bare å presse og definere oppgaver for lærerne. Og hvis noen skulle være redde for at det å snakke om lærernes arbeidsglede skulle komme i konflikt med det å arbeide for en bedre skole, kan de ta det helt med ro. Ingen opple- ver arbeidsglede fra kaos, så det tren- ger de ikke være redde for, sier hun. Hva skjer så med lærerne når de ikke lenger opplever arbeidsglede? – Da slutter de, sier Bredmar.

Ifølge Anna-Carin Bredmar handler lærerens arbeidsglede ikke om å romantisere eller idealisere arbeidet, men om å stå med begge føttene på gulvet. Lærerens arbeidsglede er avgjørende for elevenes læring – og for at lærere skal ønske å være lærere.

Arbeidsglede som utvider Arbeidsglede som ifølge Bredmar utvider lærernes erfaringer, er gleden over å oppleve sammenheng og samhø- righet , å «spille sammen med» elever og kollegaer. Videre kan arbeidsglede være opplevelsen av en rytme og puls, en positiv og balansert variasjon mel- lom intensitet og hvile – spontanitet og struktur. Gleden kan også brukes til å åpne for entusiasme og forventning blant elever og lærere. Glede er i seg selv smittsomt og kan på denne måten hjelpe læreren til å gjøre et bedre ar- beid. Til slutt nevner hun arbeidsglede som ettervarme . Det vil si den gleden som springer ut av opplevelser som læreren har opplevd i løpet av skoleda- gen, men som gir læreren glede i lang tid etterpå. De ulike aspektene ved arbeids- glede kan ikke sees uavhengig, men glir inn i hverandre. – Fjerner man den ene, forsvinner lett de andre, sier Bredmar. Samtidig legger hun vekt på at det ikke er et

enveisforhold mellom gleden og det som skaper gleden. Kontakten med elevene gir læreren arbeidsglede, men samtidig er det lærerens arbeidsglede som gir mulighet for kontakt med elevene. Når arbeidsgleden forsvinner Når lærere rapporterer ommanglende arbeidsglede, så er dette i stor grad re- latert til stress. Lærerne forteller om dager da alt ser ut til å fungere, så poff, er alt borte! Det er som hele timen fal- ler fra hverandre i ulike fragmenter, og når timen ikke fungerer, så forsvinner også arbeidsgleden. Arbeidsglede er ingen privatsak Bredmar ser ikke arbeidsglede som en ekstrabonus som kommer i tillegg til lærerlønnen. – Noen har anklagd meg for å legge meg inn under lykkebølgen, at hvert menneske skal arbeide for å maksi- mere sin egen lykke. Men det er ikke dette det dreier seg om. Lærerens

17

Bedre Skole nr. 3 ■

2014