Bedre skole nr. 3-2014

helst voksen med talent for å lede barn og unge. Biesta ser undervisning som en gave, som noe som oppstår i de sporadiske øyeblikkene hvor denne gaven blir tatt imot. Å ha blitt undervist innebærer at noen har avslørt eller åpenbart noe for oss. Når elever snakker positivt om sine lærere, er det ofte lærere som har klart dette, som nevnes. Biestas sitt anliggende er å gi læreren tilbake rollen som en som har noe å bringe. Da handler undervisning om noe mer enn å fremme læring gjennom å gjøre læringsprosessene så glatte og behagelige som mulig og håpe at elevene vil forlate skolen som tilfredse kunder. Mens læring kan foregå en rekke steder, har undervisning sin rettmessige plass innenfor utdanningssystemet. Gi rom for den inspirerte lærer Hvordan kan en ta vare på den inspirerte læreren som på subtile måter klarer å engasjere elever? Det er ikke én lærertype det er snakk om, og det er et viktig poeng. Timmerman (2009) undersøkte hvilke lærere som hadde vært lærerutdanneres favorittlærere. Dette kan blant annet ha betyd- ning for hvilke lærertyper som blir fremmet i lærerutdanningen. Ut fra svarene kom han fram til tre typologier. Disse er historiefortelleren, den personlige lærer og den lekne lærer. Historiefor- telleren kan både være den typen som forventer at elever er stille og hører etter, men også den mer elevsentrerte læreren som oppmuntrer til diskusjoner. Den personlige læreren har en styrke i å etablere personlige relasjoner til sine elever, men det er kombinasjonen av personlige og pro- fesjonelle kvaliteter som gjør inntrykk. Den lekne læreren er læreren som bokstavelig talt er leken, men som også i mer overført betydning leder klas- sen på en lett og naturlig måte. Et interessant funn i Timmermans studie er at selv om typologiene ble fremholdt som modeller, kunne informanter likevel legge til at en slik lærer kunne de selv ikke være fordi de hadde en annen personlighet enn favorittlæreren. Et lignende poeng kommer frem i en studie gjort av Rodgers og Raider-Roth (2006). De peker på at det må være en sammenheng mellom den en er som person og lærerrollen. God undervisning

kan ikke reduseres til bestemte handlinger eller ferdigheter, men krever at læreren er helt og fullt til stede i øyeblikket og åpen for det som skjer her og nå. Dette involverer selvinnsikt, tillit, relasjon og medfølelse. Sett fra elevens ståsted handler læreres tilstedeværelse om å bli anerkjent, føle seg sett og forstått, noe den tidligere omtalte geografilæreren klarte å innfri. Et sentralt aspekt ved tilstedeværelse er å være til stede i seg selv. Dette kan skje når det er kontinuitet mellom liv og lære. Dersom en prøver å være lærer slik andre forventer, og som det er et press i retning av i dag, kan det oppstå en splittelse mellom den en er som lærer og som person, og det kan bli også bli van- skelig å oppnå elevenes tillit fordi en ikke fremstår som autentisk. Læreren blir best ved å spille på sine personlige kvaliteter. Dette er Henriksen (1988) inne på når han skriver om hva det er som gjør at elever er heldige som får ha ham til lærer. Svaret er, fritt gjengitt, at han holder seg oppdatert på dagens nyheter. Han har gode kunnskaper innenfor lit- teratur. Dessuten spiller han fagott, og han kan kjøre hundeslede. Det er det unike ved læreren som må tas i bruk hvis læreren skal kunne by på seg selv og være til stede i klasserommet med hele seg. Geografilæreren hadde én stil, lektor Dehli en helt annen. Men begge hadde et budskap, og de så elevene. Dette betyr ikke at lærere ikke skal utfolde seg innenfor rammer knyttet til mandat og til yrkesfellesskapet de er en del av. Det er fri- heten innenfor rammene som synes stadig mer begrenset. Konklusjon Ut fra det som er argumentert for her, må læreren få spille en avgjørende rolle i klasserommet. Det vil gjøre det mer interessant å være lærer og, vil jeg hevde, også mer interessant å være elev. Det er ikke «the guide on the side» elevene husker. Funksjonæren som dokumenterer det som er bestemt av andre, vil være en annen lærerrolle enn den som mange lærere er motivert for. Når lærere blir møtt med mistillit, blir overstyrt og mister muligheten for å være lærer på sin måte, forsvinner deres særegenhet. Lærere må få spille

29

Bedre Skole nr. 3 ■

2014