Bedre skole nr. 3-2014

Nærhetsetikken gir oss ikke en oppskrift for hvordan vi skal handle eller enkle regler vi kan følge for å opptre moralsk. Derimot bidrar dette perspektivet til forståelse av mellommenneske- lige relasjoner. Det er hvordan vi møter andre som er fokuset i nærhetsetikken. Det er et grunnleg- gende premiss at tillit følger med kommunika- sjon mellom mennesker, og at denne tilliten forplikter. Derfor er det avgjørende at man er seg dette ansvar bevisst i relasjonen med andre. Det nærhetsetikken fastslår, er at «den andre» skal være utgangspunkt for de handlinger man fortar (Løgstrup, 1997; Straume, 2001). Utfordringer ved mentors doble rolle I Sverige er utfordringen knyttet til mentors doble rolle i forbindelse med lærersertifisering en kjent tematikk. I materialet til Gustafsson og Frans- son (2012) reflekterer rektorer selv over denne utfordringen. Det nevnes at rektorene er i en arbeidssituasjon hvor de er presset på tid. Det å bruke mentor, som allerede kjenner den nyutdan- nedes undervisningspraksis, kan spare rektor for å bruke timer på observasjon og samtaler med den nyutdannede. For rektor blir bruken av mentor ved ansettelse vurdert som tidsbesparende, og dette blir da også til syvende og sist avgjørende for rektorenes valg. Den vurderingen rektorene gjør i dette mate- rialet, kan forstås med utgangspunkt i konsekven- setikken. De ser både fordeler og ulemper ved at mentor skal involveres i bedømmingen, og velger det de anser som mest effektivt. Et slikt effektivitetsfokus kan imidlertid være problematisk ettersom mentors doble rolle kan bidra til å svekke tilliten den nyutdannede har til sin mentor, og dermed også være et hinder for den nyutdannedes profesjonelle utvikling (Hobson & Malderez, 2013; Hobson &McIntyre, 2013; Kram, 1988; Tschannen-Moran, 2009). Dessuten er det mulig at rektor, til tross for eventuell økt tidsbruk, ikke vil få tilgang til det samme grunnlaget for vur- dering, forstått som innsikt i den nyutdannedes praksis og refleksjon. Kvalifiserte mentorer har spesiell kjennskap til hvilke utfordringer nyutdan- nede ofte møter, og også til metoder for å avdekke og jobbe med disse utfordringene. Det er dessuten

sannsynlig at den nyutdannede vil holde tilbake informasjon og forsøke å fremstille seg som bedre enn man er overfor en som kun skal vurdere den nyutdannede (Hobson &Malderez, 2013; Hobson & McIntyre, 2013). Tillit og makt Nærhetsetikken bidrar også med et fruktbart perspektiv for å forstå mentorrelasjoner. I en mentorrelasjon står mentor overfor «den andre» og har dermed et ansvar for denne personen. Karakteriserende for mentorrelasjonen er også beskrivelsene fra nærhetsetikken om at man ut- leverer seg og dermed viser tillit. Som nevnt er Løgstrup (1997) opptatt av at denne tilliten for- plikter til å vise ansvar for den som henvender seg. Ettersom mentorrelasjonen er asymmetrisk i sin natur, er beskrivelsen av overgivelse i relasjonen kanskje mest karakteriserende for den nyutdan- nedes situasjon, ettersom den nyutdannede ofte kan oppleve å være prisgitt sin mentor når han trenger assistanse eller hjelp i sin rolleutøvelse (Kristiansen, 2008; Mathisen, 2008). Den makten som ligger i dette, gjør det spesielt viktig å være varsom i utøvelsen av mentorgjerningen. Det er også et poeng i denne forbindelse at tilliten fordrer at vi ikke frarøver den andre dennes uavhengighet. Gjør vi den andre avhengig av oss, er også dette å anse som tillitsbrudd (Løgstrup, 1997). Mentor skal bidra til at den nyutdannede står støtt på egne ben, og målet for mentor bør på sikt være å gjøre seg selv overflødig (Mathisen, 2008). Samtidig er det ingen tvil om at mentorrela- sjonen er tosidig i den forstand at den også for mentor har stort potensial til å bidra til profe- sjonell utvikling (Hobson, Ashby, Malderez, & Tomlinson, 2009; Kram, 1988). Således er det klart at også den nyutdannede har et ansvar og «holder noe av mentors liv i sine hender». Mentorpro- grammer i norsk skole har imidlertid som uttalt formål å bidra til den nyutdannedes utvikling, og det er dermed naturlig at det er det som er best for den nyutdannede som bør være hovedfokus når sertifiseringsordninger vurderes (Kunnskapsde- partementet, 2009). Det er klart at det ligger makt i mentorrol- len. Man har stor mulighet til å påvirke et annet

33

Bedre Skole nr. 3 ■

2014