Bedre skole nr. 3-2014

FORGRUNN

TALIS 2013 Flere rektorer gir tilbakemelding på læreres arbeid

Norske rektorer har blitt bedre til å gi lærerne tilbakemeldinger. Dette er et av funnene i OECDs store undersøkelse blant lærere og rektorer på ungdoms- trinnet. 33 land, blant annet alle de nordiske landene, er med i TALIS (Teaching and Learning International Survey).

Foto: © Robert Przybysz/fotolia.com

Det har vært en positiv utvikling i Norge siden 2008 når det gjelder tilbakemel- ding til lærere. Da sa 66 prosent av nor- ske rektorer at de vurderte lærerne årlig eller oftere. I 2013 oppgir 78 prosent av rektorene at de vurderer lærerne en gang i året eller mer. Rektorene rapporterer at de legger stor vekt på klasseromsobser- vasjoner, elevresultater og tilbakemel- dinger fra elever og foreldre når de gir tilbakemeldinger til lærerne. Omtrent halvparten av norske lærere mener at tilbakemeldinger blant annet fører til endret undervisningspraksis og vurderingspraksis. I 2008 var det bare en tredjedel av lærerne som rapporterte om endret undervisningspraksis etter til- bakemelding fra rektor. Lærere som får konkrete vurderinger og tilbakemeldinger som har betydning for undervisningen, er

mer tilfreds enn lærere som oppfatter at tilbakemeldingene bare er gitt for å oppfylle administrative krav. Norske lærere trives på jobben Mindre enn 5 prosent av lærerne sva- rer at de ikke trives. Likevel er det bare en tredjedel av lærerne som mener at læreryrket blir positivt verdsatt i sam- funnet. Dette er i tråd med snittet i TALIS, men i høytpresterende land som Finland, Singapore og Korea er det rundt to tredjedeler av lærerne som mener at læreryrket har høy anseelse.

lærerne kun brukte 3,5 dager på kurs og workshop i 2013, var gjennomsnittet for lærere i TALIS 8,5 dager. Totalt har 87 prosent av lærerne deltatt i minst én etter- og videreutdanningsaktivitet det siste året. Det er omtrent som OECD- gjennomsnittet (88 %).

Bruker mindre tid på kompetanseutviklingstiltak

Norske lærere bruker mindre tid på kompetanseutvikling enn sine kolleger i andre OECD-land. Mens de norske

Dårlig saksbehandling truer elevers læring og rettssikkerhet Saksbehandlingen i forbindelse med spesialundervisning er preget av feil og lovbrudd. Dette kan true elevenes rettssikkerhet og læring. Det viser en ny doktorgrad fra Institutt for spesial- pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Ifølge forsker Camilla Herlofsen har både skolen og det faglige støtteapparatet i kommunene vansker med å bruke riktige lover når de behandler saker om spesi- alundervisning. De er heller ikke flinke nok til å tolke lovverket og til å se lovene i sammenheng. Foreldres og elevers syn får liten vekt Herlofsen har analysert åtte elevsaker fra fire ulike skoler fordelt på to kommuner for å undersøke lokal praksis for behand- ling av saker om spesialundervisning. Et hovedfunn i studien er at lovens krav om samarbeid med elev og foreldre ikke ivaretas godt nok. Foreldrenes syn på barnets behov, styrker og vansker vekt- legges lite. I undersøkelsen finner hun heller ikke dokumentasjon som viser at elevenes mening om opplæringstilbudet blir hørt slik som det skal.

Standardløsninger Herlofsens studie viser også at vedta- kene om spesialundervisning gjerne er standardiserte og i liten grad knyttet opp til den enkelte elevens faktiske opp- læringssituasjon. Forskeren mener dette gir grunn til bekymring. Hun mener studien viser et generelt behov for økt spesialpedagogisk kompetanse både i skolen og hos PP-tjenesten i kommunene. I tillegg etterlyser hun mer kunnskap om lov- og regelverk. (Fra Institutt for spesialpedagogikk, UiO)

4

Bedre Skole nr. 3 ■

2014