Bedre skole nr. 3-2014

og nasjonale utredninger fokusert på at det store «vi» ikke er så enhetlig som man har tenkt, og at både urfolk og nasjonale minoriteter er en del av Norges kulturfortelling. Å ta disse konvensjonene på alvor, betyr å arbeide for at tatere selv kan få bekreftet sin identitet og utvikle sin kultur, og at majoritetsbefolkningen kan få kunnskap om og forståelse for taterkulturen. NOTER 1 Når det gjelder bruken av begrep så har vi i her valgt å bruke «tater», men Glomdalsmuseet med sitt nasjonale ansvar og offentlige dokumenter, for eksempel St.meld. nr. 15, bruker «romanifolket/taterne». litteratur Eriksen, T.H. (2001). Flerkulturell forståelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet (2006). Kunnskapsløf- tet . Læreplaner for gjennomgående fag i grunnskolen og videregående opplæring. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Sæbø, A.B. (2003). Drama i barnehagen . Oslo: Uni- versitetsforlaget. Salole, L. (2013). Krysskulturelle barn og unge . Oslo: Gyldendal akademisk.

Anne-Mari Larsen er cand.philol. og førstelektor ved Dronning Mauds Minne høgskole for barneha- gelærerutdanning. Hun har i flere år arbeidet med formidling av taterkultur til barnehager og skoler.

Laila Bækkevold har hovedfag i kulturvitenskap fra Universitetet i Bergen, og jobber som museumslek- tor og leder for publikums- og formidlingsseksjonen ved Glomdalsmuseet i Elverum, en avdeling av Anno museum. Ett av museets ansvarsområder er dokumentasjon av romanifolkets / taternes kultur og historie i Norge. Sølvi Ann Fætten , har siden 2005 vært høgskolelek- tor Dronning Mauds Minne, med RLE som fag. Hun har også utdanning som førskolelærer og forteller, og har arbeidet i barnehage, kirke og kultursektor. Hun har deltatt i det taterprosjektet siden 2013.

Les

digitalt

1. Gå inn på

udf.no/bedreskole-eblad

2. Velg utgave 3. God lesing!