Bedre skole nr. 3-2014

naturlig nok siden kjønn ikke er noen kvalifika- sjon. Det skumle spørsmålet er om gutter får like muligheter som jenter i barnehagene og skolene når gutter systematisk har lavere karaktergjen- nomsnitt etter grunnskolen. Det nytter lite å kvotere ved universiteter, når den virkeligheten universitetene ser, er resultatene av hva som har skjedd lavere ned i barnehage og grunnskole. Valg av studieretning foretas når barn/ungdommer er 12–14 år. Vi vet også at det er leie tall for gutter med innvandringsbakgrunn der hele 47 prosent fal- ler ut av videregående opplæring, yrkesfaglig retning. Jenter med innvandringsbakgrunn har en frafallsprosent på 30 prosent fra videregående opplæring, yrkesfaglig retning. For norskfødte gutter med innvandrerforeldre er frafallet sunket til 38 prosent, mens jentene er på 22 prosent. Frafallsprosenten for etnisk norske elever er for gutter 8 prosent og jenter 5 prosent (Birkelund og Mastekaasa 2009). I et likestillingsperspektiv er det interessent å merke seg at det er systematisk guttene som kommer mest uheldig ut. Forklarin- gene er mangefasettert. Biologiske forskjeller, ulik sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn er noen forhold som kan tenkes å spille inn. Det er imidlertid god grunn til å sette spørsmålstegn ved hvordan stereotype kjønnsrollemønstre be- festet i kultur, religion og lokalsamfunn bidrar til å gi elever mestringsfølelse i møte med skole og barnehage eller ikke. Manglende mestrings- erfaring kan bidra til at elever trekker seg vekk. Spørsmålet må reises av og i alle subkulturer hvor det er distinkte kjønnsforskjeller på suksessraten i utdanningssystemet. All forkunnskapen som skal være på plass til skolestart i første klasse, kan ikke underkommuniseres. Alle barn skal sikres en sterk læringsplattform, ha lært å sitte stille, konsentrere seg, utvikle finmotorikken og oppøve den sosiale intelligensen. Erfaringer med likestillingsarbeid i Urteha- gen Barnehager i perioden 2012–2014 mellom

undertegnede jurist og pedagoger og assistenter i fem barnehager har gitt innsikt i hvordan en retts- lig standard som «likestilling» må konkretiseres og forankres lokalt for å gi rettsregelen konkret innhold og resultat i praksis. Innledningsvis var det nødvendig å få oppklart hva som legges i ordet «likestilling» og i formuleringen «lik rett til ut- danning – fullt pedagogisk utbytte uavhengig av kjønn». Likestilling handler ikke om å ta oppvasken annenhver gang, men om like muligheter til å lyk- kes i samfunnet nettopp fordi alle får lik mulighet til å lykkes i utdanningssystemet. På foreldremøter viste det seg at alle foreldre er for likestilling når det handler om lik rett til utdanning. Utfordringen for alle er «å holde opp speilet». Se oss selv og se hvor vi ubevisst forskjellsbehandler: fordi det bare er sånn vi alltid har gjort tingene. Noen eksempler: Når guttene av sine mødre blir sendt ut for å rase fra seg «fordi gutter har så mye energi», mens jentene må være snille og rydde før de får gå ut, så er det guttene som går glipp av kompetanse som disiplin, å følge beskjeder og å samarbeide. Tilsvarende hvis dette blir et mønster i skole eller barnehage, at de bråkete guttene slippes ut i fri lek, mens de modne (jentene) får gjøre førskoleoppgaver. Da er det gut- tene som går glipp av opplæring i konsentrasjon og læringssituasjonen. Det er en forutsetning for å lykkes med likestillingsarbeid at de ansatte vet når en handling kan være direkte eller indirekte diskriminerende på grunn av kjønn. Likestilling betyr at bredden av valgmuligheter er stor for både kvinner og menn. En felles forstå- else av arbeidsoppgaver i yrkesliv og privatliv har over tid gitt endrede arbeidsfordelinger i familiens omsorgsarbeid. Samtidig har andelen deltidsar- beid blant sysselsatte kvinner vært konstant siden 1980-tallet (Aune 2013). Det ser ennå ikke ut til at konsekvensen av den nye folketrygdordningen hvor full opptjening av pensjon forutsetter 40 års arbeidsinnsats, har blitt forstått til fulle. Nye end- ringer som også vil påvirke oppfatninger av kjønns- rollemønstre, er innføringen av lik verneplikt for

58

Bedre Skole nr. 3 ■

2014