Bedre skole nr. 3-2014
Å skape et interaktivt klasserom krever gode engelskkunnskaper hos læreren, så vel som god innsikt i moderne fremmedspråksmetodikk. Når flertallet av dem som underviser i engelsk i bar- neskolen ikke har noen formell utdanning i faget (engelsk er fortsatt et valgfag i lærerutdanningen), er forutsetningen for god språkopplæring ikke til stede i svært mange klasserom. En annen faktor er at i motsetning til norsk og matematikk er det ingen karakterkrav når det gjelder engelsk ved inntak til lærerutdanningen. Noe av forklaringen på de gammeldagse metodene som fremdeles er i bruk i engelskundervisningen, ligger nok i man- glende formell kompetanse hos mange lærere. Den store underkompetansen i engelsk er et stort problem i den norske grunnskolen. I barneskolen mangler ca. 70 prosent av lærerne som underviser i faget formell kompetanse i engelsk (SSB, 2007). Da den nye GLU-reformen ble innført i 2010, var en av hensiktene å styrke faglærerprofilen. Vi arbeider ved en av landets største lærerutdanninger, og hos oss utdanner vi bare marginalt flere engelsklærere nå enn tidligere, og langt fra mange nok til å fylle underdekningen i regionen. Dersom engelskunder- visningen skal styrkes og moderniseres i tråd med det ny og sentral forskning forteller oss om språklæ- ring, må det et kraftig løft til når det gjelder lærernes kompetanse i faget. Sammenholdt med nedgangen i timetallet for engelskfaget rimer det bildet vi ser, svært dårlig med de ambisiøse målene vi finner i Kunnskapsløftet og rollen engelsk har som et stadig viktigere lingua franca i vårt land. I Sverige har man gjort engelsk obligatorisk i lærerutdanningen. Det er på høy tid at engelskfaget styrkes også i den nor- ske lærerutdanningen, ikke minst med tanke på at utdanningen fra 2017 skal bli 5-årig.
litteratur Birketveit, A. & Williams, G. (Red.). (2013) . Literature for the English Classroom; Theory into Practice . Bergen: Fagbokforlaget. Birketveit, A. & Rimmereide, H.E. (2013). Using authentic picture books and illustrated books to improve L2 writing among 11-year-olds. The Language Learning Journal. DOI:10.1080/09571736.2013.833280 Drew, I. (2004). Survey of English teaching in Norwegian primary schools. Læringssenteret: Stavanger University College. Drew, I., R. Oostdam, R. & van Toorenburg, H. (2007). Teachers’ expe- riences and perceptions of primary EFL in Norway and the Netherlands: a comparative study . European Journal of Teacher Education, 30 (3), 319–341. Hellekjær, G.O. (2005). The acid test. Does upper secondary EFL instruc- tion effectively prepare Norwegian students for the reading of English text- books at colleges and universities? (Doktoravhandling). Universitetet i Oslo. Hestetræet, T. (2012). Teacher cognition and the teaching and learning of EFL vocabulary. I: A. Hasselgren, I. Drew & B. Sørheim (Red.), The Young Language Learner: Research-Based Insights into Teaching and Learning, (s. 177-190). Bergen: Fagbokforlaget. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Oslo: Utdanningsdirek- toratet. Hentet fra
Anna Birketveit er førstelektor i engelsk ved lærerutdanningen, Høgskolen i Bergen. Hun underviser i engelsk litteratur og didaktikk, og har skrevet fagartikler og forskningsartikler om bruk av barne- og ungdomslitteratur i engelsk- undervisningen. Hun har vært medredaktør for boken Literature for the English classroom: theory into practice (Fagbokforlaget, 2013). Birketveit har undervist både i grunnskolen og videregå- ende skole.
Kåre Nitter Rugesæter er førstelektor i en- gelsk språk ved lærerutdanningen, Høgskolen i Bergen. Han har fartstid som språklærer i skolen og 25 års erfaring fra lærerutdannin- gen, hvor han primært har undervist i engelsk fonologi. Han har også publisert artikler og gitt ut lærebok innenfor dette feltet. I tillegg har han arbeidet ved Universitetet i New- castle og vært daglig leder ved Det Norske Studiesenteret i York.
63
Bedre Skole nr. 3 ■
2014
Made with FlippingBook