Bedre skole nr. 3-2014

organisasjon, inkludert skoleeier, i læringsaktivi- teter slik at det lokalt skjer organisatorisk læring.

5. Lederrollen Særlig viktige utfordringer for en skoleleder er, i stikkords form: • Rolleforståelse • Trygghet i lederrollen • Mot og kraft til å lede • Personlig og faglig styrke til å stå opp og ta lederskap • Identitet som leder • Legitimitet • Lojalitet Effektiv utvikling av ledelse Det er vanskelig å dokumentere effekten av leder- utdanning, og det er få som har forsøkt å gjøre det på en vitenskapelig måte. Likevel finnes det mye kunnskap og erfaring når det gjelder hva som virker og ikke virker. Det er viktig å ha en praksis- nær tilnærming, og det sentrale er å forstå den læringen som skjer i lederprogrammer i sammen- heng med ledelse i praksis. Rektorutdanningen baserer seg på disse erfaringene som er oppsum- mert av Mintzberg (2005, 2009 og 2013), og som også er gjengitt i Delrapport 1 fra evalueringen, blant annet at: • Ledere kan ikke skapes i et auditorium. • Ledelse læres på arbeidsplassen, fremmet av et spekter av erfaringer og utfordringer. • Utviklingsprogrammer kan hjelpe ledere å skape mening fra deres erfaringer, gjennom å reflektere over det personlig og med kolleger. • Det å bringe læringen tilbake til organisasjo- nen må være en del av denne utviklingen for å påvirke organisasjonen. • Lederutvikling bør derfor også handle om organisasjonsutvikling. • Team av ledere forventes å drive endringer i organisasjonen. I tillegg har vi erfaring med at personlig nærgå- ende aktiviteter, som for eksempel coaching, mentoring, rollespill, ferdighetstrening, 360 graders tilbakemelding, aksjonslæring og mester-svenn-læring, har god effekt på læring og utvikling for ledere. Læring har begrenset praktisk effekt dersom den ikke er tett koblet til handling. Deltakerne skal involvere egen skole og

Kunnskap om ledelse I konkurransegrunnlaget for lederutdanningen står: Den kunnskapsmessige/akademiske/kognitive siden er vesentlig. Men ledelse er per definisjon en type handlinger. I en praktisk sammenheng er derfor ferdigheter i ledelse viktigere enn kunnskap om ledelse. Men det er selvsagt ingen nødvendig motsetning. Tvert imot, kunnskap er som regel en av forutsetningene for hand- ling. Skoleledere trenger både det man kan kalle lederopplæring/lederstudier (innlæring av kunnskaper), ledertrening (oppøvelse av ferdigheter) og lederutvikling (bearbeiding av holdninger). Her er vi ved det som har medført de største ut- fordringene for de fleste av tilbyderne. Akademia arbeider jo først og fremst med kunnskaper. Å trene på ferdigheter og å eksponere og bearbeide holdninger, har tilbyderne måttet streve mye med. Men de har i stor grad lyktes. Skillet mellom kunnskap og handling er viktig. Den mest omfattende, grundige og oppsumme- rende boken om ledelsesforskning som er skrevet på norsk, er professor Tian Sørhaugs bok «Mana- gementalitet og autoritetens forvandling» (Sør- haug 2004). Da forlaget lanserte boken, innledet Tian Sørhaug med å si: «Dette er ikke en bok om ledelse. Dette er en bok om kunnskap om ledelse. Og det er noe annet!» Gode evalueringer Rektorutdanningen følges av to forskningsmiljøer (NIFU/NTNU Samfunnsforskning 2011, 2012, 2013), som gjør grundige evalueringer. Så vidt vi vet er det aldri gjort en så dyptgående evaluering av et lederopplæringstiltak i Norge tidligere, ver- ken i offentlig eller privat virksomhet. Delrapport 1 (2011) er en faglig g jennomgang. Her går man grundig gjennom rammeverk, fors- kning på området, sammenligning med andre land osv. I Delrapport 2 (2012) er spørsmålet: Hvor for- nøyd er deltakerne?

74

Bedre Skole nr. 3 ■

2014