Bedre skole nr. 3-2014

DEBATT

«Ekspertene» har talt Anbefalinger fra ekspertgruppe for spesialpedagogikk

■ ■ av kjell skogen , professor emeritus i spesialpedagogikk Innlegget er en kommentar til Forskningsrådets «Utdanning og forskning i spesialpedago- gikk – veien videre», Rapport fra Ekspertgruppe for spesial- pedagogikk, som ble publisert våren 2014.

tross av dette har det imidlertid vært minimale og ubetydelige lekkasjer fra gruppens arbeid slik at vi alle har kun- net bevare spenningen. Nå foreligger imidlertid ekspertenes vurderinger i form av 165 sider med tekst mellom to permer. I oppnevningsbrevet blir ekspert- gruppen minnet om opplæringslo- vens formulering; « ... opplæringa skal tilpassast evnene og føreset- nadene hjå den enkelte eleven ...». Denne formuleringen fra § 1–3 er ikke tilfeldig valgt, den representerer den norske inkluderende enhetsskolens ledestjerne som forplikter skoleeiere, skoleledere og lærere, og som faget spesialpedagogikk også må under- ordne seg. Dette er formuleringen som får kommunenes rådmenn og KS sine representanter til å frykte for sine budsjetter. For dem repre- senterer § 1–3 et mulig pengesluk, men frykten for § 1–3 kommer ikke opp mot frykten for § 5 (spesialunder- visningen). I denne sammenheng har pengesparerne fått sterke støttespil- lere blant enkelte ekstremister blant inkluderingsideologene som hevder at særlig § 5, og i noen grad også § 1–3 virker stigmatiserende og motvirker inkludering. Enkelte har gått så langt som å hevde at eksistensen av faget

spesialpedagogikk virker stigmatise- rende.

Unnlater å ta fatt i stigmatiseringsdebatten Stigmatiseringsdebatten burde oppfattes som en utfordring for den såkalte ekspertgruppen. Noen av oss hadde vel håpet at gruppen ville gripe fatt i denne debatten og prøve å rydde opp her på vegne at dem som ikke får muligheten til å utnytte sitt po- tensial for læring i dagens skole. Det kan dessverre se ut som gruppen har fulgt rådet fra draugen i Ibsens «Peer Gynt»: Gå utenom! Den samme ten- densen til unnvikelse ser ut til å ha skjedd når det gjelder utfordringene i forbindelse med samordningen av den ordinære opplæringen og spesial- undervisningen. Det må vel nærmest kunne karakteriseres som en offent- lige hemmelighet at den spesialunder- visningen et barn får, ofte er knyttet så dårlig sammen med den ordinære opplæringen de mottar at effekten ikke lenger er positiv, men negativ. Sammen med det forhold at spesial- undervisningen ofte gis av personell uten spesialpedagogisk kompetanse, har dette ført til at kritikerne av spe- sialundervisningen har rett i at den ofte er bortkastet eller skadelig. Dette

Kunnskapsdepartementet etablerte en ekspertgruppe høsten 2012 som skulle gjennomgå de spesialpeda- gogiske utdanningene i Norge og vurdere hvordan de burde innrettes og dimensjoneres i årene som kom- mer. Dette ble gjort på grunnlag av Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap , som fikk tilslutning fra Stortinget den 18. november 2011, og som foreslo at regjeringen skulle nedsette en ekspertgruppe for å « … utarbeide en kunnskapsstatus og en analyse over behov for videre satsing på spesialpedagogiske utdanninger og spesialpedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid …» Gruppen ble anmodet om å levere sin innstilling høsten 2013, og innstillingen forelå forsommeren 2014. I forbindelse med oppnevningen ble det skrevet at det «forutsettes at gruppens arbeid skal være åpent og inkluderende» . På

84

Bedre Skole nr. 3 ■

2014