Bedre skole nr. 3-2014

BOKOMTALER Krysskulturelle barn og unge Lill Salole Krysskulturelle barn og unge Om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser

handler om praktiske øvelser og forslag til hvordan ulike profesjoner kan møte og hjelpe disse barna. Hvert kapittel av- sluttes med en faktaboks der de viktigste begrepene som er gjennomgått, define- res. Slike definisjoner er nyttig hvis man ønsker å skaffe seg oversikt over boken og hvis man er ute etter definisjoner og perspektiver på spesifikke temaer. Hver av de fire delene av boken avslut- tes med lister over forslag til fagbøker, skjønnlitteratur og spillefilmer. Forsla- gene forklares kort, og det gir et nyttig utgangspunkt for videre studier. Hvem de krysskulturelle barna er I første del av boken definerer hun «krys- skulturelle barn» slik: «Barn som har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to eller flere kulturer i en betydelig del av barndommen.» 2 Hun forholder seg stort sett til sin egen definisjon, kanskje bortsett fra de gangene hun snakker om internasjonale adoptivbarn. Jeg vil vel si det slik at en som er adoptert til en norsk familie som svært ung, ikke har vokst opp med flere kulturer. Det kommer kanskje litt an på hvor gamle de var da de ble adoptert. Adoptivbarn er likevel ikke en sentral del av boken. Hovedfokus er såkalte tredjekulturbarn, barn som har tilbrakt betydelige deler av sin oppvekst utenfor foreldrenes hjemland. Bokens andre del begynner med en introduksjon til hva sommenes med ulike kulturer og hvordan de fungerer. Salole gir en svært interessant introduksjon til hvordan ulike mennesker formes, tenker, forstår hverandre og kommuniserer med utgangspunkt i ulike kulturer. De ulike kul- turene danner briller somman ser og for- står verden gjennom. Hun forklarer godt hvordan krysskulturelle barn lærer å se med ulike briller og vokser opp med ulike perspektiver, hvordan deres perspektiv på det å være menneske er bredere og mer nyansert enn de barna som bare vokser opp med én kultur. Hun beskriver

også godt hvordan krysskulturelle barn slites mellom de ulike gruppenes snevrere perspektiver og hvordan deres bredde- perspektiv, i stedet for å bli ansett som en positiv kompetanse, blir oversett eller sett på som noe negativt. Jeg tror denne introduksjonen om hvordan ulike kulturer fungerer, er svært viktig for å forstå virke- ligheten til krysskulturelle barn. Utvikling og oppvekst Det siste kapittelet i del to handler om krysskulturelle barns utvikling og opp- vekst. Det er et kapittel som forsøker å favne noe bredt, men fungerer greit som en overgang til del tre. Utgangspunktet er at påvirkning fra flere kulturer har blitt sett på som noe negativt, at det fører til «utenforskap, uro og forvirring på grunn av manglende kontinuitet og forutsig- barhet.» 3 Salole vil gjerne snu på denne oppfatningen og mener den er overfor- enklet og utdatert. Hun legger stor vekt på at barn ikke bare er passive mottakere av kultur, men «aktive agenter, skapere, forvaltere og skapere av sin egen kultur og tilhørighet.» 4 Videre presiser hun at «vi bør ha som underliggende premiss at foreldre ønsker det beste for barnet sitt. Forståelsen av hva som er best, derimot, varierer fra kultur til kultur.» 5 Under dette punktet utdyper hun blant annet hvordan utviklingsmål og ferdighetskrav kan vari- ere. Men hun tar ikke noe standpunkt og reflekterer ikke noe rundt det normative. Det gjør hun heller ikke senere i boken. Det normative er på mange måter ikke noe stort tema i boken. Hva er egentlig det beste for barna, hvor stor frihet har foreldre til å bestemme slike spørsmål selv og hvor går grensen? Oppdragelse, oppvekst, opplæring og utvikling kan ikke løsrives fra det normative, fra verdier og ulike trosgrunnlag. Salole beskriver ulike mennesker med ulike normer og verdier som tilhører ulike kulturer og religioner, men diskuterer ikke hvordan ulike tros- retninger bør evalueres opp mot mer

Gyldendal Akademisk 291 sider

av hadi strømmen lile universitetslektor , det juridiske fakultet , uio

«Obama-gene- rasjonen» har de blitt kalt: De kryss- kulturelle, kame- leonene som ikke passer inn i noen kategori, de som surfer i flere far- vann, som stam-

mer fra flere klaner og som ikke lar seg forme av de tradisjonelle merkelappene på menneskelige grupper. 1 Jeg er selv en slik raring – en samisk-iransk bahá’i. Av og til er jeg vel litt norsk også. Det kom- mer an på. Lill Salole har skrevet en bok om barndommen til slike som meg (og Obama). Hun kommer selv fra en interna- sjonalt reisende, multietnisk og flerspråk- lig familie, og tilbrakte sin oppvekst i seks forskjellige land på ulike kontinenter. Boken er delt inn i fire deler: Første del er en introduksjon til hvem de kryss- kulturelle barna er. Andre del handler om ulike kulturer, om hvilke prosesser men- nesker går gjennom når de skifter mel- lom ulike kulturer og om barns utvikling i et krysskulturelt perspektiv. Tredje del handler om ulike temaer og problem- stillinger som er av spesiell relevans for krysskulturelle barn, med spesielt fokus på tredjekulturbarn. Temaene handler om tilhørighet, verdimiks og verdivalg, annerledeshet, familieliv og relasjoner på tvers av landegrenser og om identi- tetsutvikling. Den siste og fjerde delen

94

Bedre Skole nr. 3 ■

2014