Bedre skole nr. 4-2014

Utdanningsforbundet om Ludvigsenutvalget: Påfallende tynt om lærerens rolle

Utdanningsforbundet ser positivt på Ludvigsensutvalgets vektlegging av et bredere kompetansebegrep og mulighet til fordypning. Men lærerens rolle i læringsarbeidet må drøftes inngående i den endelige rapporten. Et viktig tema må bli hva som skjer når politikere ønsker å detaljstyre lærerne.

Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied er positiv til at Ludvigsenutvalget løfter fram et bredt kompetansebegrep og at de legger vekt på sosiale og emosjonelle kompetanser. – Samtidig er det uklart i hvilken grad Ludvigsenutvalget mener at de kan måle all fagkompetanse. Utvalget er ikke klare på dette punktet, men det er ting som kan tolkes i den retningen. Jeg mener at all fagkompetanse verken kan eller skal måles. Mye av denne kompe- tansen er så kompleks at den ikke kan måles, og i strevet med å lage måleverk- tøy, kan man ende med å snevre inn det innholdsmessige, sier Lied. Den store svakheten ved rapporten er, ifølge Lied, at den nesten ikke nev- ner lærerrollen, og det påfallende når man ser hvor godt beskrevet de andre rollene er. – Vårt viktigste budskap til Lud- vigsenutvalget er at de må drøfte det profesjonelle rommet til læreren. De må være tydelige på lærerens rolle i læringsarbeidet. De må drøfte pro- blemer som oppstår når politikerne prøver å detaljstyre lærere gjennom å pålegger dem å bruke ulike verktøy eller rapporteringssystemer for elev- enes læring. All forskning sier at lære- ren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring, og Ludvigsenutvalget

må si noe om hva dette skal bety for praksis, sier hun.

Fordypning og differensiering Lied ser positivt på at Ludvigsenut- valget går inn for en større grad av fordypning innenfor fagene, og tror ikke det nødvendigvis vil innebære større utfordringer når det gjelder å differensiere. – Slik jeg ser det trenger fordypning ikke å bety at man skal holde på med vanskeligere emner. For mange elever vil det tvert imot skape mer konsentra- sjon over tid, og de vil få anledning til å lære hvordan de skal kunne jobbe grundig med et tema. Da kommer

Ragnhild Lied

mestringsfølelsen, og det virker posi- tivt inn også på annen læring. Slik vil en større grad av fordypning gi elev- ene mulighet til å prestere på sitt nivå, sier hun. Samtidig ser hun fram til en diskusjon om hva fordypning i praksis vil innebære i de ulike fagene. Det er ikke gitt at man er enige om dette, og det er viktig at det er personer med fagkompetanse som vurdere dette.

PISA-tester for enkeltskoler Alle britiske skoler har fått tilbud om å delta i tester som skal vise hvordan de stiller sammenlignet med de landene som blir rangert høyest i PISA-testene (Programme for International Student Assessment). PISA-testen for enkelt- skoler vil koste den enkelte skole ca. 35.000 kroner, og er basert på den internasjonale undersøkelsen. Gjennom testene i lesing, matematikk og naturfag vil skolen få anledning til å måle i hvilken grad skolens egne 15-åringer er «forbe- redt til å lykkes i en global økonomi». Kontroversielt

Tiltaket er kontroversielt, ettersom lærerforeningene i Storbritannia fryk- ter at testene vil bli brukt av skoler i velstående områder til å skape rang- eringer og bruke dette til markeds- føring. I tillegg til Storbritannia er det USA og Spania som kommer til å prøve ut dette. OECD fører diskusjoner med flere land om vilkårene for å kunne delta.

11

Bedre Skole nr. 4 ■

2014