Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  15 / 100 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 15 / 100 Next Page
Page Background

kvalitetsforståelsen. Dette er potensielt veldig

skadelig. Det fins for eksempel interessante ar-

tikler der fagfolk argumenterer godt for at denne

innsnevringen av utdanningsoppdraget i teoretisk

retning nettopp kan være en medvirkende årsak

til frafall i videregående skole. Det er et budskap

som bør tas på alvor.

Den andre måten det forenkles på, handler

om forståelsen av fenomenet læring. Jeg mener

at det er et problem i dagens utdanningspolitiske

diskurs at den til dels bygger på uklare og grunne

forestillinger om hvordan læring går for seg. Jeg

tror det henger sammen med at kunnskap har fått

en veldig fremtredende plass i det politiske ord-

skiftet, både nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap

fremstilles som nøkkelen til all vekst og utvikling

og dermed som det viktigste konkurranseelemen-

tet. Det må derfor investeres i kunnskap. Og som

med all investering forventes og forespeiles det

avkastning. På denne måten blir kunnskap noe

politisk attraktivt, godt understøttet av diverse

utdanningsstatistikk der rangeringer i henhold til

testskåre er et kraftfullt element. Politikere må

derfor kunne love at stemmer man på dem, blir det

mer

kunnskap. Det blir avgjørende viktig å finne

de gode løsningene. Hva virker? Dette leder etter

mitt syn fram til en situasjon der det opptres med

en sikkerhet om årsakssammenhenger som det

ikke er noe reelt grunnlag for.

Elevens indre læreplan

Noe ulykksalig avfødes her. Lærerens viktigste

egenskap er evnen til å se og bekrefte den enkelte

elev. Kjernen i dette er nærmest poetisk uttrykt

av professor Anders Johansen ved Universitetet i

Bergen, i boken «Samtalens tynne tråd»:

Det er ikke slik at de andre truer min indivi-

dualitet. Tvert om er det gjennom samvær

med dem at jeg antar en skikkelse, lærer den

å kjenne, finner bekreftelser som setter meg

i stand til å stole på den og stå fram med den.

Hvis jeg overhodet er i stand til å føle at jeg er

noen bestemt, er det gjennom sammenstøt med

og anerkjennelse fra disse andre som befolker

omgivelsene mine og tankene mine.

Hvilket bilde: lærere over hele landet som,

gjennom motstand og samtykke, lytter de unge

generasjoners tanker fram. Ja, som ved sitt samvær

hjelper unge mennesker til å anta en skikkelse de

tør å stå fram med. Fantastisk! Og du verden for

en investering! Eller?

Begrepet investering halter i møte med dette

bildet. Jeg tror det kommer av at investering er

basert på kalkyle. Investering er en instrumentell

handling, der den ønskede avkastning er forhånds-

definert.

Kloke lærere vet at læring og utvikling er

prosesser inni andre mennesker. Her er det fris-

tende å gjenta professor Sørhaug:

Du kan ikke

kommandere, ikke overtale og ikke presse fram den

viktige hendelsen i den andre, men står i en evig

balansegang mellom å vise deg selv og gi den andre

rom.

Så sant.

Og det kan legges til at når læringen skjer, må

den bygge på den lærendes egne indre forutsetnin-

ger. Der er det stor variasjon og rike muligheter!

Produktet kan derfor ikke forhåndsprogramme-

res. Uventede ting vil garantert skje. Heldigvis.

Forventninger og krav

Lærere står ikke lenger i skarp isolasjon. De er ikke

unike bærere av kunnskapens kilder. Mange sam-

funnsborgere har høyere utdanning. Samfunnet

er i sterkere grad preget av en likeverdstenkning.

Vi er blitt mer rettighetsorienterte. Krav om inn-

syn og medvirkning er etablert. Dette gjør lærere

sårbare. Som kunnskapsbærere alene har de ikke

den fordums autoritet, og de kan aldri gjenvinne

den. Det som gjenstår å tømre autoritet og status

på, er etter min vurdering selve oppdraget og rol-

len, og ikke minst forståelsen av de komplekse

læringsprosessene.

I 2009 kom Stortingsmelding 11 «Læreren, rol-

len og utdanningen». Under overskriften

En rolle

med handlingsrom, en rolle med ansvar

listes elleve

punkt opp, der dette beskrives. Det første lyder slik:

Lærerrollen kan defineres som summen av de

forventninger og krav som stilles til utøvelsen

av yrket. Den konkretiseres gjennom den en-

kelte yrkesutøvers daglige arbeid. Bestemmel-

ser i lov, læreplan og andre forskrifter forplikter

alle lærere, og definerer et felles grunnlag for

utøvelse av rollen.

Bedre Skole nr. 4

2014

15