Bedre skole nr. 4-2014

FORSKNINGSBASERT UTDANNING

Med bakgrunn i det ovennevnte er den andre fasen en individuell prosess hvor hver enkelt lærer tenker gjennom tre til fem spørsmål som er utfor- met av styringsgruppen gjennom dialog med læ- rerne. Den enkelte lærer tar notater og gir sitt svar på dem. Her er det en forutsetning at det brukes erfaringer og kunnskap fra både det individuelle lærerarbeidet og teamarbeidet. I arbeidet kan det tas inn fagtekster om aktuelle tema. Disse tekstene kan deltakerne eventuelt bruke når de utformer de skriftlige svarene på de stilte spørsmålene. I den tredje fasen legger lærerne fram sine in- dividuelle svar. Gjennom å drøfte de individuelle svarene skriver de i fellesskap ut teamets svar på de tre til fem spørsmål som styrer prosessen. Om nødvendig kan det velges en sekretær. Denne kol- lektive refleksjon er med på å danne grunnlag for praktiske handlinger. Den fjerde fasen gjennomføres ved at det enkelte team legger fram sine skriftlige svar gjennom en PowerPoint-presentasjon i plenum. Muntlig fram- førelse fra en eller flere i teamet utfyller teksten til lysbildene. I denne økta kommer troverdige fortellinger fram. Mange av lærerne kommer med synspunkter om det tema som er valgt ut. Etter presentasjonen i plenum får hvert team en femte fase med tid til å arbeide mer med sin tekst. Lærerne som arbeidet sammen i team de to forrige øktene, skriver ut felles svar på spørsmålene. Her er det viktig at det skrives ut tekst som er relevant, klar og tydelig i forhold til det tema som er valgt. I den sjette fasen systematiserer og analyserer veilederne, skolelederne og ressurslærerne tek- stene som ble skrevet av lærerne. Analyse av de skriftlige svarene fra lærerne er grunnlag for noen valg som kan gjøres i skolens videre utviklings- arbeid. Med bakgrunn i analysene har skoleledelsen, styringsgruppen og forskerne en sjuende fase hvor veien videre for nye valg ble drøftet. Disse analysene ble enten av forskerne/veilederne eller skoleledelsen presentert for hele personalet og drøftet med dem for valg av teamenes praktiske handlinger . Prosessen medfører at lærernes individuelle refleksjoner og deling kollektivt bidrar til å for- løse kunnskap som finnes i personalet. Skolen kan etablere en felles referanseramme for det videre

Slemmestad ungdomsskole. Foto: Kari Anne Støyl

arbeidet med for eksempel lesing, som kan skrives ned i utviklingsplaner og tas med i videre arbeid.

Slemmestad ungdomsskole Ledelsen ved Slemmestad ungdomsskole mente satsing på kompetanseutvikling for å forløse og synliggjøre kunnskap i personalet, var et ypperlig utgangspunkt for å få til skoleutvikling. De mente at lærere tradisjonelt har ønsket å gå på fagkurs for å få «faglig påfyll». Slik læring kan ha kom- met den enkelte lærer til gode, men har ikke gitt noe kompetanseløft i et kollegium. Samlet har et lærerkollegiummye kunnskap som ikke kommer til anvendelse. Det å skulle forløse denne kunn- skapen er en utfordring for enhver skole. Hva slags metoder kan brukes? Og hva skal tilføres av ny kunnskap? Som pilotskole i prosjektet «Ungdomstrinn i utvikling» var det viktig for skolen å få til en god oppstart. Personalet fikk derfor en innføring i ak- sjonslæring med tilrettelegging av ITP-modellen som arbeidsmåte. Ved første møte med de ansatte etter sommerferien 2012, introduserte skoleledel- sen modellen (gjennom praktisk arbeid). Ledelsen hadde sammen med veilederne plukket ut lesestoff som besto av utdrag fra Strategidokument for ung- domstrinnet (Kunnskapsdepartementet 2012) og kapittelet om Motivasjon og lærelyst på ungdoms- trinnet (Meld. St. 22 2010 – 2011, s. 13-17). Lærerne fikk tid til å lese innholdet i tekstene og svarte deretter individuelt på tre spørsmål vedrørende motivasjon (I). Tekstene tilførte

30

Bedre Skole nr. 4 ■

2014