Bedre skole nr. 4-2014

Hva PISA-testen måler

■ ■ av svein sjøberg

PISA-testen legger premissene for norsk skolepolitikk og for folks bilde av kvaliteten i norsk skole. Men det synes å være store uklarheter om hva PISA faktisk måler. Dette kan gi grobunn for grunnleggende misforståelser.

I denne artikkelen ønsker jeg å stille spørsmålet: Hva er det PISA måler? Når man skal vurdere dette, er det rimelig å ta utgangspunkt i hva OECD i sine publikasjoner og presentasjoner helt fra 1999 fram til i dag selv hevder at de måler: Er elevene godt forberedt til å møte framtidas utfordringer? Kan de analysere, resonnere og kommunisere sine ideer effektivt? Har de funnet de interessene som de kan forfølge gjen- nom hele sitt liv som produktive medlemmer av økonomien og samfunnet? (http://www.pisa. oecd.org, min oversettelse, besøkt 8. okt. 2014) Pisa […] evaluerer kvaliteten, likheten og ef- fektiviteten i skolesystemene i om lag 70 land, som til sammen utgjør 90 prosent av verdens- økonomien. Dette er jo ikke småtterier, for i disse utsagnene framstilles det som om PISA gir en prognose for framtiden til så vel de enkelte individer som for landets skolesystem og framtidige økonomiske konkurranseevne. Svar på alle disse spørsmålene mener altså OECD at man får ved å analysere svarene på en to og en halv times skriftlig test av 15-årige elever, der elevene sitter hver for seg, Men PISA hevder at de måler enda mere:

uten kommunikasjon med hverandre eller med Internett. Kanskje en noe dristig påstand? PISA-oppgavene er, i alle fall i prinsipp, iden- tiske i alle de 70 land som deltar. Besvarelsene er anonyme, de samles inn når tiden er ute. Elevene får aldri diskutert eller gjennomgått oppgavene, verken elevene eller lærerne får vite resultatet og testen teller ikke, verken for elever, lærer, klasse eller skole. PISA-testens pålitelighet forutsetter at alle elever i alle land yter sitt ypperste, men i det siste er det kommet fram at data fra PISA viser at moti- vasjonen for å yte sitt beste på en slik test, varierer mellom ulike land og kulturer. Dette er kanskje ikke noen stor overraskelse? Femtenåringer, kanskje spesielt gutter, i Skandinavia er ikke like lojale, lydige og autoritetstro som femtenåringer i land som topper PISA-rangeringene, som Korea, Hong Kong og Singapore. Analyser viser at i Sve- rige er motivasjonen for å svare på PISA-testene lavest. PISA-data viser også at hvis PISA-testen hadde vært en eksamen som teller, ville mange ha prestert høyere, og aller størst er denne forskjellen i Sverige. Også i Norge er forskjellen stor. (Dagens Nyheter, 4. og 16. juni 2014) De altomfattende ambisjonene som er sitert ovenfor, blir betydelig redusert når man leser videre i rapportene. Det er også interessant at den norske PISA-siden er langt mer nøktern i

70

Bedre Skole nr. 4 ■

2014