Bedre skole nr. 4-2014

en dobbelttime i faget norsk på vg1. En svakhet med studieteknikk var mangel på integrering i fagundervisningen. Nye begreper knyttet til læringskompetanse, med litt annet innhold, kom etter hvert på banen. Fra 1980-tallet var metakognisjon i fokus, som forståelse av og bevissthet rundt læringsproses- sen. Metakognisjon ble vektlagt i noen land, men begrepet slo ikke rot i norsk skole. Fra ca. 1990 introduserte Ivar Bjørgen begrepet AFEL, ansvar for egen læring, som ifølge omtale på Elevorga- nisasjonens hjemmeside i 2012 var det begrepet i skolen som ble mest diskutert og fikk størst konsekvenser for skolereformene på 1990-tallet, men som ble mest misforstått. Omtalen synes treffende, for AFEL mobiliserte sterke krefter for ulike syn. Bjørgen ble utnevnt til æresmedlem av Elevorganisasjonen i 2007. Men motsetningene rundt AFEL kunne avgjort vært redusert om for- muleringen hadde vært mindre ytterliggående. AFEL kunne i stedet ha blitt presentert som en visjon. Elever er forskjellige, men de får ofte lik forventning og behandling. Det ansvaret den en- kelte kan ta, må tilpasses. Dessuten har læreren alltid hovedansvaret. Det må følgelig være deling og tilpasning av ansvar. Krevende oppgaver i skolen frembringer etter hvert nye begreper i håp om å lykkes bedre. PISA har delvis valgt nye begreper i sin kartlegging av 15-åringers læringskompetanse. Det mest aktuelle for denne analysen er selvregulert læring , som om- tales nedenfor. Læringsstrategiske betegnelser i PISA Læringsstrategier og endring av læringsvaner er krevende tema for både elever og lærere. Det er også et krevende tema for forskning, både i og utenfor klasserommet. Den norske hovedrappor- ten for PISA 2006 (s. 122) gir en klar bekreftelse på dette (2000/2003 sikter til tidligere PISA- rapporter): Resultatene fra 2000 og 2003 ga kanskje flere spørsmål enn svar om bruk av læringsstrategier og prestasjoner.

PISA prøvde først å kartlegge læringsstrategier som såkalte kompetanser på tvers av fag, noe vi går mer inn på nedenfor. Fra 2003 ble betegnelsen selvregulert læring tatt i bruk. Begrepet selvregu- lert læring er fortsatt lite kjent både i norsk skole og lærerutdanning 10 år senere, og det er lite brukt i litteratur om pedagogikk. Også selvregulering kan ha ulike betydninger. Piaget brukte det om barns bestrebelser med å skape indre balanse i møte med sine omgivelser og mente evnen til slik selvregulering var medfødt og avhengig av modning. I den norske hovedrapporten for PISA 2009 (s. 122) ble metakognitiv kompetanse tatt i bruk igjen om lese- og læringsstrategier: Å ha metakognitiv kompetanse om strategibruk innebærer kunnskap og bevissthet om de pro- sesser som involverer overvåkning, kontroll og regulering av egen tenkning (fra Flavell 1979). Lesestrategier er en del av læringsstrategier. Metakognisjon fikk i løpet av 1990-tallet en videre betydning til også å omfatte læring i samarbeid med andre, men brukes som nevnt lite i norsk skole. CCC- kompetanser på tvers av fag PISA startet sine studier om læringsstrategier med å anta at de var felles for ulike fag, altså strategier på tvers av fag, eller såkalte CCC (Cross Curricular Competencies). Elevene ble på spørreskjema bedt om å velge mellom ulike påstander om CCC, som det å lære utenat (fra 2003 endret til ferdighetstre- ning), og om faglig utdyping og kontroll. I tillegg kommer påstander ommotivasjon og selvoppfat- ning. Vi kan ikke gå i detalj på dette, men anbe- faler PISA-rapportene fra 2000 (kapittel 11) og 2003 (kapittel 7). Det er spennende innhold i et tilgjengelig språk om man unngår å hefte seg for mye bort i de statistiske detaljene. Disse arbeidene og resultatene skulle fått mer plass i media, ikke minst for å vise hvor krevende skoleforskning kan være. PISA finner noen sammenhenger mellom elevsvar om CCC og elevenes faglige resultater,

78

Bedre Skole nr. 4 ■

2014