Bedre skole nr. 4-2014

også gjentatte ganger merket meg at studenter med studieopphold fra engelskspråklige land, slik som tre av engelskinformantene i denne studien, har en enorm fordel gjennom større språklig flek- sibilitet og trygghet. Videre vil selv en rask gjennomgang av modu- lene som engelskstudentener tilbys i sine univer- sitetsutdanninger, vise at en innføring i hva som kjennetegner muntlige og skriftlige tekster, ikke er en obligatorisk del av studiene, men noe de selv må velge på toppen av de obligatoriske 60 studiepoengene i grunnstudiet – tidligere kalt et grunnfag. En mulig innvending om at dette er en mangel kun ved universitetenes engelskutdan- ninger, tilbakevises ganske klart av Lund (2014). Hennes studie av skriveundervisningen i engelsk- lærerutdanningene ved høgskolene tyder på at også disse har en jobb å gjøre, og at lite har skjedd siden Drews studie fra 1997. På dette grunnlaget vil jeg driste meg til å for- skuttere hva jeg mener vil være blant de viktigste implikasjonene av denne studien, implikasjoner som langt på vei gjenspeiler det jeg nevnte for en god del år siden i Hellekjær (2001). 1. En engelskstudent bør som del av sin utdan- ning være bevisst på å velge en eller flere mo- duler om tekster og tekstproduksjon, muntlig og skriftlig. 2. En engelskstudent bør legge vekt på å få et studieopphold eller et annet relevant opp- hold i et engelskspråklig land. 3. Fagutdanningene i engelsk på universiteter og høgskoler bør legge sterk vekt på å utvikle studentenes praktiske språkferdigheter i engelsk. 4. Fagutdanningene i engelsk på universiteter og høgskoler bør prioritere undervisningen i tekster og tekstgrammatikk høyt i grunnstu- diet på 60 studiepoeng, selv om dette går på

korrekt språkbruk, hvordan få et metaspråk for å beskrive hvordan, og hva som er korrekt språkbruk (IE2) Informant 3 hadde derimot lært om skriving som del av norskfaget, vel å merke i sin nordiske mas- teroppgave om skriving og skrivedidaktikk: [I den] har jeg hatt emner som har vært litt mer sånn kommunikativt rettet, litt bredere enn det der med grammatikken så der har jeg hatt em- ner som har vært retorikk, tekst, ja tekstkom- munikasjon, tekststruktur, hvordan formidle et budskap. (IE3) Videre poengterte begge informantene med norsk i fagkretsen at det var store likheter mellom un- dervisningen av engelsk og norsk, og at kunnska- pene fra det ene faget lett lot seg overføre til det andre. Engelsklærerne forteller også (på samme måte som norsklærerne) at skriftlig tekstproduk- sjon og vurdering av skriftlige tekster er en stadig utfordring som de samarbeider med kollegene om, og de forteller også at de har hatt lokale kurs om dette. Diskusjon Man skal selvsagt være svært forsiktig med å trekke slutninger på grunnlag av utsagn fra kun fire informanter, selv så entydige som disse fire er. Men det er god grunn til å tro at mange andre lærere, erfarne så vel som nyutdannede, vil kjenne seg igjen i det de fire informantene forteller om utfordringene de møtte som nyutdannede engels- klærere. Én faktor er språket. Som påhører når PPU-studenter skal ha sin praktiske lærereksamen i klasserommet, har jeg gang etter gang merket meg hvor viktig det er at kandidatene har et høyest mulig språklig nivå i engelsk. Ellers vil de ganske enkelt ikke kunne fungere i klasser hvor mange av elevene kan være imponerende dyktige. Jeg har

86

Bedre Skole nr. 4 ■

2014