Bedre skole nr. 4-2014

har vært involvert i situasjonene for- teller om de samme hendelsene. Ob- servatører «ser» ikke alt det som den som er i situasjonen opplever. Det kan skyldes at mobbing er gjentagende handlinger. De som blir mobbet, har erfaringer å bygge på som gir dem en anelse om hva som kan komme til å skje og kan tolke trusler både i øye- kast, mimikk og kroppsspråk – noe det er vanskelig for en observatør å få med seg. Djupedal-utvalget Et regjeringsoppnevnt utvalg som ledes av fylkesmann Øystein Djupe- dal, skal før påske 2015 levere en NOU om psykososialt skolemiljø. Ifølge sitt mandat skal utvalget vurdere de samlede virkemidlene skolen har for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser. På oppdrag fra Djupedal-utvalget har Kunnskapssenter for utdanning skrevet forskningsoppsummeringen Forhold ved skolen med betydning for mobbing (Lillejord m.fl. 2014). Forsk- ningen som er gjennomgått og ana- lysert, viser at den beste fremgangs- måten for å forhindre at mobbing og uønsket elevatferd oppstår er en bredt anlagt, forebyggende innsats for godt skolemiljø. En viktig del av det forebyggende arbeidet er at man reagerer øyeblikke- lig når det blir rapportert ommobbing og ikke lar slik atferd få utvikle seg. Ledelsen ved den enkelte skole må sørge for at det arbeides systematisk og langsiktig – både med holdninger og handlinger. Fem dimensjoner ved skolemiljøet er viktigere enn andre: at elevene opplever trygghet, at det er gode relasjoner mellom elever og lærere, at undervisning og læring er positive og produktive praksiser, at de institusjonelle omgivelsene er gode og

Foto: © grafikplusfoto/fotolia.com

at skolene arbeider systematisk med skoleutvikling. Flere forskere påpeker at fordi elevene har fått komme for lite til orde, har vi for lite kunnskap om de relasjonelle og dynamiske sidene ved mobbing. Noen forskere mener at skolene bør utvide perspektivet når de un- dersøker hva som får elevene til å føle seg innenfor eller utenfor i skole- sammenheng. Selv om norske elever skårer høyt på statistikken over trivsel på skolen, er det mange barn og unge som rapporterer at de ikke trives på skolen. Det kan også være noen elever som krysser av for at de trives på sko- len, men som samtidig ikke føler seg helt inkludert i skolens aktiviteter. De kan for eksempel ha vokst opp med andre holdninger både til kunnskap

og læring enn den de møter i skolen. Eller de kan oppleve at ting de synes er viktige, betraktes som uviktige av lærerne. Den kunnskapen skolen utvikler gjennom slik undersøkende aktivitet, må analyseres og brukes ak- tivt i arbeidet for en mer inkluderende skole. Forskningsoppsummeringen viser at mye har blitt gjort de siste årene for å motvirke mobbing, og mange steder har man oppnådd gode resultater med kampanjer og bruk av mobbeprogram. Forskningen viser imidlertid at flere må involveres i arbeidet og at ledelsen må ta mer ansvar. Skolens og skoleeiers ansvar Normalt er det svært vanskelig for en elev som går til sak å få medhold

93

Bedre Skole nr. 4 ■

2014