Bedre skole nr. 4-2014

Læreres bruk av lesestrategier En del av den tause kunnskapen

■ ■ av lisbeth m . brevik

Ny forskning i videregående skole viser mer aktiv bruk av lesestrategier enn tidligere antatt – og langt mer enn lærerne selv setter ord på. Hvis lærerne faktisk gjør mer enn de setter ord på, og gjennomfører mer forskningsbasert leseundervisning enn de er klar over selv, er det viktig at skolen tilbyr situasjoner til å reflektere over egen praksis og dele faglige erfaringer.

Kunnskapsløftet slår fast at det å utvikle elevenes evne til kritisk å velge og ta i bruk lesestrategier, er en sentral oppgave skolen har ansvar for (Kunn- skapsdepartementet [KD] 2006, 2013). Hvilken rolle lesestrategier har i klasserommene, er likevel ikke åpenbart. Mange former for lesestrategier En rekke studier viser at det finnes et hundretalls lesestrategier som både elever og lærere kan ta i bruk (Block og Duffy 2008, Pressley og Afflerbach 1995, Roe 2014), at trening i og bruk av lesestra- tegier fører til økt leseforståelse (Bernhardt 2011, Duke m.fl. 2011, Fisher og Frey 2008, National Reading Panel 2000), og at effektive lesere faktisk bruker lesestrategier (Grossman m.fl. 2010, Hattie

2009, Parris og Block 2008, Pressley 2008). Selv om det er enighet om at lesestrategier er viktig, tyder både norsk og internasjonal forskning på at det ikke foregår så mye undervisning i dette (Anmarkrud og Bråten 2012, Moje 2008, Pressley 2008), og at elever som får undervisning i lese- strategier, ikke alltid bruker strategiene i sin lesing (Brevik og Blikstad-Balas 2014, Garcia m.fl. 2011). Selv om lærere i videregående skole sier at det foregår innslag av lesing daglig, for ikke å si hver time, kan det «leses mye i et klasserom uten at det foregår undervisning i f.eks. lesestrategier» (Aasen m.fl., 2012, s. 251). Vi vet med andre ord for lite om hva som foregår av (god) undervisning innenfor lesing, og derfor er det viktig at man forsker på hva lærerne faktisk gjør i undervisningen sin.

40

Bedre Skole nr. 4 ■

2014