Bedre skole nr. 4-2014

Læringskompetanse – i PISA, i fagartikler og i norsk skole

■ ■ av odd valdermo og svein - erik andreassen

Det er blitt hevdet, med bakgrunn i internasjonale komparative undersøkelser, at norske elever mangler læringsstrategier. Men realiteten er at vi fortsatt vet lite om selvregulert læring og hvordan man kan tilrettelegge for å fremme dette i de ulike fagene.

Dette er den siste av våre analyser av PISA og TIMSS sine kartlegginger om undervisning og læring 1 . Våre to første analyser, om læringstrykk og lekser, viste at PISA og TIMSS gjorde få funn av praktisk verdi for skolen. Intensjonen med denne teksten er å vise at dette også gjelder for lærings- kompetanse, selv etter mange års forskning. Det kan ha å gjøre med forskningssjangeren (kun bruk av spørreskjema), eller med begreper som overlap- per hverandre og forvirrer. Vi vil også fokusere på hvordan funn legges fram i media. I kvalitetsutvalgets delinnstilling NOU 2002:10 kapittel 3.4.1 hevdes det at PISA-undersøkelsen har vist at norske elever «mangler læringsstrate- gier». Det har PISA neppe uttalt, men PISA har studert elevers bruk av læringsstrategier i forhold til læringsresultater. Læringsstrategier har lenge vært tema for å bedre kvaliteten på elevers læringsarbeid.

Gjennom læringsplakatens tredje sirkelpunkt lig- ger det i dag sterkere føringer enn noen gang på skolen om å hjelpe elever med «å utvikle egne læringsstrategier …». Begrepet læringsstrategi blir definert på ulike måter. Én definisjon er: kunn- skaper om egne og andres måter å lære på i ulike kontekster, evne og vilje til å planlegge, bruke stra- tegiene og kontrollere læringsresultater. Noen vil også ta med det å forstå hensikten med læringsmå- let. Begrepet læringskompetanse uttrykker nivået for bruken av læringsstrategier. Eksempler på begreper om læringskompetanse Mange vil huske en stor, norsk TV-satsing på stu- dieteknikk på 1970-tallet. Opplegget var avgjort til hjelp for noen, blant annet det å bruke tankekart i undervisning og læring. Skolene deltok mer til- feldig og begrenset i dette arbeidet, som dabbet av etter hvert og døde ut ved årtusenskiftet, som

77

Bedre Skole nr. 4 ■

2014