Bedre skole nr. 4 -2016

yrkesrettingen slik fellesfaglærerne er det for sitt fellesfag. Produksjon og deling av læringsressurser er fortsatt viktig i FYR, men det er utvikling av samarbeidskulturen på tvers av fagtradisjoner og læringssyn som har stått i høysetet. Aktørene i et sosialt fellesskap må ifølge konstruktivistisk teori kommunisere åpent og samhandle for at læring skal skje. FYR-satsingen står for et slikt læringssyn og utfordrer dermed elevpassiviserende formidlingspedagogikk der elevenes læring ikke har førsteprioritet. Elevene skal involveres i læringsarbeidet – først og fremst fordi de har hovedansvaret for egne læreprosesser. Det betyr at de skal være aktive når det gjelder å formulere egne læringsmål, planlegge læringsak- tiviteter og vurdere prosesser og resultater. Utviklingsarbeid i et komplekst skolesystem Et skolesystem er komplekst, og skoler er kom- plekse organisasjoner. De siste årene har både norsk og internasjonal skoleforskning med økende styrke hevdet at det er nødvendig å se både skole- systemet og enkeltskolene i et organisasjonsper- spektiv. I OECD-rapporten Governing Education in a Complex World (Tracey & Köster, 2016) blir det pekt på fem nøkkelprinsipper for moderne politisk-administrativ styring («governance»), som til sammen er et tydelig uttrykk for skolens kompleksitet. Vi trekker fram noen aktuelle mo- menter (i vår oversettelse): 1. Det finnes ikke ett endegyldig styringssys- tem. Det som er avgjørende for om et system lykkes eller ikke, er graden av samordning mellom de ulike leddene i systemet, styrken i aktørenes involvering og kvaliteten på proses- sene i samhandlingen mellom aktørene. 2. Et helhetlig systemfokus («a whole system approach») er avgjørende – ikke minst for å samordne roller og ansvar på tvers av nivåene og for å redusere spenninger og konflikt. 3. Effektiv styring fungerer gjennom å bygge kompetanse og kapasitet, og ved at aktørene er aktivt involvert i en åpen dialog.

Illustrasjon: fotolia.com

fakta : Definisjoner av yrkesretting og relevans Relevans defineres som det å bruke fagstoff, læringsmetoder, læringsarenaer og fagterminologi i opplæringen, som har betyd- ning for framtidig yrkesutøvelse og voksenliv. Undervisningen tar utgangspunkt i elevens forståelse, erfaringer, ferdigheter og det som kan gi eleven mestring. Læreren møter elevene der de er og med lærestoff som kan motivere elevene. Relevans vil dermed omhandle både temaer som er felles for alle elever og yrkesfaglige tema. Yrkesretting defineres blant annet som det å bruke fagstoff, læringsmetoder og vokabular i undervisningen som har betydning for den enkeltes framtidige yrkesutøvelse. Kompetansemålene i fellesfagene skal ses i sammenheng med kompetansemålene i programfagene, og lærestoff og arbeidsmåter i fellesfagene skal på grunnlag av dette rettes inn mot yrkesfagene.

4. I et desentralisert system er det nasjonale nivået (staten) fremdeles svært viktig når det gjelder å utløse og styre utdanningsreformer. Vanligvis gir staten overordnede visjoner for reformen. Staten kan også styre ved å utvikle klare mål og retningslinjer og ved å gi tilbake- meldinger på disse. 5. Det er behov for å utvikle nøkkelprinsipper for hvordan systemet skal styres – ikke bare utvikle enighet om hvor en skal, men også om hvordan en skal arbeide for å nå målene. Prinsippene må bygges på en helhetlig sys- temtenkning og gi føringer som samordner de ulike aktørene og nivåene.

19

Bedre Skole nr. 4 ■

2016