Bedre skole nr. 4 -2016

TEMA YRKESRETTING

Kråkebretting og kunstmåling Yrkesfaglærere og fellesfaglærere fra hele landet samlet seg i Oslo 17.–19. oktober for å skoleres i samarbeid om yrkesretting og relevans. Vi besøkte en gruppe matematikklærere og kunst- og håndverkslærere på workshop for å lære hvordan kunst- og håndverk kan bidra til at elevene møter matematikken på en ny måte.

Susanne Stengrundet fra matema- tikksenteret starter med å slå fast at når matematikklæreren og kunst- og håndverkslæreren skal samarbeide, så bør det være kunst- og håndverkslæ- reren som bestemmer temaet. Grun- nen er følgende, alle elevene har vært gjennom de ulike delene av matema- tikken tidligere, selv om de kanskje ikke behersker dem. Det betyr at sett fra matematikkens ståsted, så er det ikke så nøye hvor man begynner. Deretter deler hun ut et kvadratisk stykke farget papir til hver, og gir føl- gende oppgave: brett en kråke av pa- piret etter tegningen som er projisert på lerretet. Reidunn Horgen fra Eiker videregående skole sitter ved min side. Hun leser tegningen raskt og starter brettingen, ikke noe problem her. – Jeg bruker ofte papirbretting for å teste elevene mine i starten av sko- leåret. Slik får jeg et inntrykk av hvor

fingerferdige de er, hvor tålmodige de er og om de kan lese en tegning, sier hun. Det tar ikke lang tid før en blå kråke i papir står på bordet. Hennes kollega, Edwin Hrodmarrson, som er matematikklærer ved samme skole sli- ter litt mer med å lese tegningen og overføre den til papirbrettingen, men etter en stund står det en kråke der også. Men hva har dette med matema- tikk å gjøre? Svaret kommer straks. Papirbretting blir geometri – Beregn alle vinklene på kråka, kom- manderer Stengrundet. Det er selv- følgelig ikke lov å måle, vinklene må beregnes ut fra måten vi brettet på. Og her blir det matematikklæreren som har et fortrinn. Kråka blir brettet ut igjen, og de ulike vinklene er raskt beregnet. Susanne Stengrundet forklarer tankegangen. – Alle elevene har lært om vinkler tidligere, så dette blir egentlig en repetisjon av det de har gjort. Men ettersom de blir presentert for temaet på en helt annen måte føler de at de lærer noe nytt, sier hun. Neste oppgave blir å lage en kråke som er halvparten så stor. Hm, det ble straks litt mer krevende. Hva er egent- lig «halvparten så stor»? Er det halv- parten så høy, eller halvparten av fla- ten? Hva betyr egentlig målestokken

1:2? Deltakerne i Workshopen finner ulike løsninger, og Susanne Stengrun- det viser hvordan en av løsningene innebærer å gjenoppdage og ta i bruk Pytagoras læresetning om vinklene i en rettvinklet trekant. Igjen gammel lærdom kamuflert som ny kunnskap. Kunst blir algebra I neste del viser Stengrundet hvor- dan geometrisk kunst, for eksempel av den sveitsiske kunstneren Richard Paul Lohse eller den nederlandske kunstnere Piet Mondrian kan brukes til å gjenoppdage algebra. Ved å sette bokstavnavn til å representere de ulike lengdene i figuren og se gjøre ulike beregninger så kan man for eksempel ende med at det totale arealet av de røde flatene i figuren kan beskrives som 2a 2 + 4b∙c, og dermed var kunsten blitt til algebra. Det er mye kunst som kan brukes på denne måten, sier Stengrundet. Sett gjerne elevene til å lage sine egne «Mondrian-bilder» ved å studere forhold mellom lengder og flater, foreslår hun. Lærerne jeg snakket med virket svært fornøyd og inspirert. Men i hvilken grad vil de klare å få elevene med på dette? Ja, det får man først svar på når man kommer tilbake til klasserommene.

Seminardeltakere Reidunn Horgen og Edwin Hrodmarrson finner matematikken i kunsten.

Bedre Skole nr. 4 ■

2016