Bedre skole nr. 4 -2016

Elevundersøkelsen kan brukes utover det å se på gjennomsnitt, frekvenstabeller og skolens ut- vikling over år. Vi tar utgangspunkt i svarene fra Elevundersøkelsen 2014 og ser nærmere på hvordan tre aspekter ved læringsmiljøet henger sammen med elevenes motivasjon, mestring og innsats. De tre aspektene er lærer–elev-relasjonen, skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter i regning og vurdering for læring. Vi undersøker også om disse har betydning for i hvilken grad elevene opplever skolearbeidet som viktig og relevant for fremtidig arbeidsliv. Vårt mål med presentasjonen er å gi et eksempel på hvordan Elevundersøkelsen kan gi kunnskap om sammen- henger, som for eksempel sammenhengen mellom skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter og elevenes motivasjon. Denne kunnskapen kan gi skoleeiere, skoleledere og lærere et mer helhetlig bilde av læringsmiljøet og dermed være et bidrag i kvalitetsutviklingsarbeidet på den enkelte skole. Tre aspekter av læringsmiljøet I Elevundersøkelsen blir elevene stilt spørsmål om de opplever at lærerne bryr seg om dem og at de blir behandlet med respekt. Spørsmålene har flere likhetstrekk med emosjonell støtte, som i forskningslitteraturen beskrives som elevenes opplevelse av å bli verdsatt og respektert av læ- rerne, og hvorvidt de føler seg trygge sammen med dem (Suldo et al., 2009). Graden av elevenes opplevelse av emosjonell støtte kan tenkes å ha en sammenheng med elevenes følelse av trygghet i klasserommet og undervisningen generelt. Forsk- ning viser for eksempel at elever som opplever læreren sin som emosjonelt støttende, oftere tar initiativ og er mer engasjert i det faglige som skjer i klasserommet (Patrick, Ryan, & Kaplan, 2007). Disse elevene yter også høyere innsats og er mer motivert for skolearbeidet (Federici & Skaalvik, 2014a, 2014b). Skolenes arbeid med de fem grunnleggende ferdighetene er et annet viktig aspekt av lærings- miljøet. I rammeverket beskrives disse som forut- setninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene skal fremmes gjennom å være en integrert del av kompetansemålene i det

Tabell 1: Gjennomsnitt for hvordan elevene svarer på de ulike spørsmålene i Elevundersøkelsen, fordelt på ungdomstrinn og videregående. Spørsmål Gjennomsnitt Standardavvik Emosjonell støtte Ungdomstrinn 4.093 0.777 Videregående 4.000 0.700 Regning Ungdomstrinn 3.038 0.940 Videregående 2.867 1.042 Vurdering for læring Ungdomstrinn 3.837 0.815 Videregående 3.673 0.805 Relevans av skole- arbeid Ungdomstrinn 3.873 0.919 Videregående 3.762 0.931 Motivasjon Ungdomstrinn 3.671 0.812 Videregående 3.713 0.745 Innsats Ungdomstrinn 4.048 0.857 Videregående 3.877 0.848 Mestringserfaring Ungdomstrinn 3.981 0.673 Videregående 3.892 0.674 Merk: Svarskalaene går fra 1-5. I denne tabellen ser man for eksempel at ungdomstrinn i gjennomsnitt skårer noe høyere enn videregående på spørsmål om grunnleggende ferdigheter i matematikk (regning) .

enkelte fag (for utdyping, se Utdanningsdirekto- ratet, 2012). I vår analyse valgte vi å se nærmere på skolenes arbeid med den grunnleggende fer- digheten regning. Denne kan forstås som elevenes evne til å formulere, benytte og forstå matema- tikk på tvers av fag og i ulike situasjoner (OECD, 2013). For eksempel kan det bety at elevene skal settes i stand til å analysere og trekke slutninger fra tekster, bilder, figurer, grafer og tabeller med matematisk innhold. Det forstås derfor som noe annet enn ren matematisk kompetanse knyttet til «matematikktimene». I vår analyse så vi også nærmere på elevenes

42

Bedre Skole nr. 4 ■

2016