Bedre skole nr. 4 -2016

Elevene er på ulike nivå i sin skriveutvikling og trenger tilpasset støtte.

Det som er spesielt interessant her, er sammen- hengen mellom den formelle bokstavkunnskapen elevene kommer med til skolen (figur 1) og hvilken skriftspråklig kompetanse de kan møte bokstavene med (figur 2). 13 elever gjenkjente mer enn 10 bokstaver ved skolestart og kunne med andre ord relativt sett mange bokstaver. De 5 elevene som er merket med rødt i figur 2 kunne mange bokstaver, men brukte hemmelig skrift når de skulle skrive «Lise liker is». Ingen av disse fem elevene koblet lyd med bokstav når de selv skrev. Kodingen av skrivenivå er gjort i tråd med typiske trekk i barns tidlige skriveutvikling (Forskergruppen «Barn, språk og læring, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo 2012). Figur 1 og 2 viser samlet at flertallet av elevene kunne mange bokstaver, men det betydde ikke nødvendigvis at de kunne anvende dem i en språklig sammenheng. Betydningen av å mestre bokstaver funksjonelt Tabellen over (figur 3) viser en annen gruppe elev- er på 1. trinn. Vi ser at elevene på 1. trinn har hatt en flott skriveutvikling de første åtte ukene på skolen. Det har ikke vært formell bokstavlæring i denne perioden, men fokus har vært på dialogisk lesing, språklek med rimleker, stavelsesklapping, lek med ord og setninger (Frost, Lønnegard 1996) og opp- dagende skriving. Oppdagende skriving handler

0 1 2 3 4 5 6

Skrivenivå

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Elever

Figur 3 Skrivenivå 1. trinn 24. august (blått) og 26. oktober 2015 (rødt)

om at elevene skriver på sin egen måte etter hvor de er i sin skriftspråklige utvikling. Det vil si at elevene skriver enten med «hemmelig skrift» (skribling) eller på sin egen «høremåte» ved å bruke de bokstavene de kan og hører lyden til. I denne klassen tegnet mange av elevene (nivå 0) eller skrev «Lise liker is» med «hemmelig skrift» (nivå 1) ved skolestart. I de første åtte skrive- ukene skulle elevene «fortelle på papiret» på sin måte. Det kunne være å fortelle i «Uteboka» etter en økt med uteskole, skrive og tegne fra en leke- situasjon, skrive huskelapp hjem, lage invitasjon til fadderne osv. Lærerne brukte også tegneserie etter modell fra Søholmskolen i Danmark (Korsgaard 2012). Og det aller viktigste i denne skriveperioden

54

Bedre Skole nr. 4 ■

2016