Bedre skole nr. 4 -2016

BOKOMTALER

Religiøs praksis Overgangsriter forekommer i alle samfunn. Naturligvis er slike foreskre- vet innen religionene. I tillegg er visse begivenheter tillagt stor betydning for religionens tilblivelse og opprettholdelse. Hodne og Sødal tar for seg de viktigste i de fem religionene de omtaler samt livssynshumanismen. I kristendommen forklarer de om liturgiske farger og symbolbruk under høytider i kirkeåret. Islams fem søyler, ritualer knyttet til fødsel, mat og klær, halal og haram. De tar også med høytider som id al-fitr, som markerer avslutningen på ramadan og id al-adha, som er til minne om Ibra- him som skulle ofre Ismail, noe mange kristne vil gjenkjenne fra fortellingen om Abraham som skulle ofre Isak. I tillegg behandler de islams fem trosartikler, til- svarende kristnes trosbekjennelser. Hele tiden går de tett på skriftene og henviser til hvilke surer man kan knytte dette til. Tilsvarende gjør de med humanisme, jødedom, hinduisme og buddhisme. En artig detalj man kan lese om når det gjelder symbolikk i livssynshumanismen, er at det humanetiske symbolet heter Happy human og ble designet av Dennis Barrington på 60-tallet. Flere av religionene opererer med sin egen tidsregning. Det er interessant at Hodne og Sødal har tatt med dette. De forklarer hvorfor muslimene feirer det ene året, men jøder feirer et annet og buddhister enda et annet, kristne før og etter Kristi fødsel og humanistene i det store og hele det samme, men da under betegnelsen før og etter vår tidsregning . Når det gjelder religiøs praksis, vil jeg innvende det samme som for fortellinger. Vi får stadig flere etiopiere, eritreere og folk fra Egypt i Norge. Disse har barn som går på skolen. Mange av disse sok- ner til orientalsk-ortodokse kirker som har en særegen teologi og en religiøs praksis som på enkelte områder skiller seg fra den protestantiske, katolske og

til de andre religionene. Dette følger av læreplanen. På slutten av hvert kapittel finner man en liste over anbefalt litte- ratur for den som ønsker å fordype seg videre i emnet. Skrifter og fortellinger Før vi leser tekstene og skriftene i hvert kapittel, får vi en kortfattet redegjørelse hvor disse settes inn i sin religiøse kon- tekst. For kristendommens vedkom- mende er et par skapelsesfortellinger med og en rekke fortellinger om kjente profeter og om Jesus. Her trekker Hodne og Sødal linjer til islam og viser til hvilke surer i Koranen skapelsen omtales. For islams vedkommende er mange fortel- linger knyttet til Muhammed. Noen om ham som barn, om hans nattreise og himmelreise, flukten fra Mekka til Medina. Deretter har de gjort det kloke grep å velge ut noen fortellinger om profeter som også er viktige i alle de tre monoteistiske religionene, samt fortel- linger om Jesus. Her trekker de linjer mellom det gamle testamentet, det nye testamentet og Koranen og henviser til hvilke skriftsteder og surer (kapitler) man finner fortellingene, slik at læreren kan gjøre nytte av dette om det er ønske- lig. Tilsvarende fortellinger finner vi for samtlige religioner. Når jeg leser kapitlet om kristendom- men, sitter jeg igjen med et spørsmål: kunne man tatt med en fortelling fra skrifter som ikke er representert i den protestantiske kanon, men som finnes i den katolske og ortodokse kanon, eller hos de orientalsk-ortodokse kristne? Det finnes mange spennende historier i bibe- len til de etiopisk-, eritreisk-ortodokse og koptiske kristne, noen av verdens eldste kirkesamfunn. Disse har barn som går på skole i Norge, og det ville vært et stort pluss om lærerne hadde fått informasjon om disse kirkene gjennom en bok som dette.

østlig-ortodokse kirke. I denne boken og på CappelenDamms nettressurs for KRLE-faget er de orientalsk-ortodokse kirkesamfunn fullstendig fraværende, så lærerne hadde virkelig trengt hjelp på dette området. Utover det savnet vil denne boken være et godt supplement i religionsundervisningen.

Læring, er det fortsatt aktuelt?

Roger Säljö Læring – en introduksjon til perspektiver og metaforer

Cappelen Damm Akademisk 192 sider

av hallvard håstein rådgiver i pedagogiske fag

Lærere og elever lærer noe de fleste dager. At en kan konstatere at læringsprosesser foregår hele tiden, betyr imidlertid ikke at vitenska- pen har noen klar forståelse av hva som foregår når vi lærer. Boka Læring – en introduksjon til per- spektiver og metaforer sikter ikke mot å klargjøre hva læring innebærer. Den begrenser seg til å beskrive hvordan en innenfor vitenskapen har tenkt seg, og delvis fortsatt tenker seg, at læring skjer. Læring er et komplisert forsknings- område. «[…] læring er vanskelig å observere, [den er] ikke mulig å ta på. Læring er ikke et fysisk objekt som en kan peke på og plukke fra hverandre» (side 33). Det er derfor avgjørende hvil- ken innfallsvinkel forskerne går ut ifra når de vil utforske fenomenet læring vitenskapelig.

96

Bedre Skole nr. 4 ■

2016