Første Steg Test

atferd fra et barn opprettholdes. En konsekvens av dette er at voksne alltid må vurdere hva som kan være deres bidrag til at uøn- sket atferd opprettholdes i barne- hagen. 4 PLANLEGGE OG GJENNOM- FØRE ENDRINGSARBEIDET : Mål- rettet endringsarbeid ut fra her og nå-situasjonen og med grunnlag i hva som opprettholder proble- mene, er et godt utgangspunkt for endring. I et systemisk perspektiv handler reduksjon av problemat- ferd om å fjerne flest mulig av de opprettholdende faktorene. Eksempelvis kan faktoren «barnet får oftest oppmerksomhet ved negativ atferd» fjernes ved at personalet i stedet gir mest opp- merksomhet når barnet viser ønsket atferd. Endringsarbeidet handler på den måten om å plan- legge hvordan ulike oppretthol- dende faktorer kan fjernes og gjen- nomføre endringsarbeidet. Ikke alle faktorer er like viktige, og det er derfor nødvendig å prio- ritere dem slik at de antatt viktig- ste fjernes først. En bra regel er å prioritere faktorer som har med relasjonelle forhold å gjøre, fak- torer som opptrer hyppig og fak- torer som det er lett å gjøre noe med. Intervensjonene må konkre- tiseres så mye som mulig slik at det spesifiseres hva som skal gjø- res. Dette betyr at generelle anvis- ninger ikke er tilstrekkelige, blant annet fordi anvisningene sannsyn- ligvis vil bli oppfattet ulikt i per- sonalgruppa, noe som vil ha ingen eller redusert effekt som konse- kvens. I tillegg må det avtales hva som skal være tidsrammen for forskjel- lige intervensjoner og en plan for hvor ofte arbeidet skal evalueres. Endringsarbeid forutsette at per- sonalet er står sammen om arbei- det på en forpliktende måte. Hvis ikke, er det overveiende sannsyn- lig at intervensjonene får ingen eller sterkt redusert effekt. 5 EVALUERE: Det er viktig at arbeidet evalueres kontinuerlig. Evaluering handler om å vurdere fremskritt og måloppnåelse, regis-

trere hindringer og gjøre avtaler for videre arbeid. Hva er oppnådd? For å kunne besvare dette spørs- målet, må alle små og store frem- skritt nøye iakttas. Oppmerksom- heten skal rettes mot hva som er oppnådd og ikke mot hva som gjenstår. Ved å samle på små og stor fremskritt ser en at arbeidet nytter. Dessuten blir det nærlig- gende å spørre om hva som har bidratt til suksessen. Eller sagt på en annen måte: Hva har vi gjort eller sagt som har bidratt til de positive endringene? Dette er suksessfaktorer som det er svært viktig å notere ned i et eget dokument. På den måten kan den enkelte bli bevisst sitt eget bidrag, samt at dette synliggjør hva den enkelte må fortsette med fremover. Det er dessverre ofte slik at når barnet viser mer ønsket atferd, har mange voksne en ten- dens til å falle tilbake til gamle handlingsmønstre. Det er viktig å være oppmerk- som på at virksomme intervensjo- ner ofte medfører en kortvarig økning eller forverring av proble- matferden. I systemisk perspektiv er en kortvarig forverring av bar- nets problematferd en indikasjon på at intervensjonen er virksom. Billedlig kan det se ut som om barnet trapper opp negativ atferd for at voksne skal gi seg med den nye atferden og heller gjenoppta den atferden som barnet er kjent med. Mange voksne gir seg også når de ser at innsatsen dere fører til en forverring i stedet for en for- bedring. Et mål er nådd når alle målkri- teriene er oppfylt, og ønsket atferd har vært stabil i henhold til krite- riene over en periode på tre til fire uker. Det betyr ikke at problemat- ferden er borte for alltid, for barnet har fortsatt uønsket atferd i atferdsrepertoaret sitt. I en gitt situasjon kan barnet derfor vise problematferden på nytt. Som en regel bør vi alltid regne med at uønsket atferd vil vise seg igjen. Dette betyr ikke at målet ikke er nådd, men snarere at dette er regelen heller enn unntaket.

Individ

m i k r o s y s t e m

m a k r o s y s t e m

den uønskede atferden viser seg og i hvilke situasjoner eller kon- tekster dette skjer. Atferd er kon- tekstavhengig, og derfor kan uøn- sket atferd vise seg i noen situa- sjoner og ikke i andre. Dette inne- bærer at det aldri må snakkes om barns atferd uten at den er knyttet til spesifikke kontekster eller situ- asjoner. I et systemperspektiv gir det lite mening å diskutere uøn- sket atferd kontekstløst. 2 UTARBEIDE MÅL: Ved å knytte uønsket atferd nært til den kon- teksten den viser seg i, samt obser- vere og beskrive atferden, er det mulig å lage realistiske mål for atferdsendringer. Det er bred enighet om at det er nødvendig å formulere slike målsettinger før en begynner med selve endringsarbeidet (Henggeler 2000, Langslet 2000, Nordahl m.fl. 2005, Overland 2007). Et mål er nærvær av noe og ikke fravær. Et mål skal derfor alltid beskrive ønsket atferd, og det skal være så entydig at det er evaluerbart. Et mål skal være realistisk og uttrykke hva som er bra nok i det konkrete tilfellet. Det er svært vik- tig å huske på at barn er unike, og at det aldri må være et mål å gjøre alle mest mulig like. 3 ANALYSERE PROBLEMATFER- DEN: Et sentralt punkt i Bronfen- brenners modell er at uønsket

atferd må opprettholdes av forhold i barnets økologi. Det vil bety at når uønsket atferd oppstår i barne- hagen og varer over tid, er det forhold eller opprettholdende fak- torer i barnehagen som bidrar til dette. Selv om faktorer i heimen også indirekte kan bidra til å opp- rettholde problemet, er det de opprettholdende faktorene i barnehagen som er spesielt viktig å avdekke (Luhmann 2000). Disse faktorene er til stede «her og nå» i de situasjoner eller kontekster der den uønskede atferden vises. Atferd endres gjennom å endre de faktorene som opprettholder atferden; noe som i praksis betyr at fokus flyttes fra barnet og den uønskede atferden til omkringlig- gende forhold. Dette kan blant annet være faktorer som er knyttet til barnet, strukturer i aktiviteter, læringsmiljø samt relasjonelle fak- torer. Det er bred enighet om at de mest sentrale opprettholdende fak- torene er knyttet til relasjonelle forhold mellom barnet og de voksne og mellom barnet og andre barn (Henggeler 2000, Overland 2007), og derfor er det alltid vik- tig å se etter opprettholdende fak- torer i relasjoner. I enhver relasjon bidrar begge parter til hvordan samspillet utvikler seg og til hva som konkret skjer. Dette betyr at barnehagepersonalet på ulike måter kan bidra til at uønsket

20 Førstesteg nr42011