Første Steg Test

Innspill

Betydningen av den kreative kaoskraften Uansett hva som skjer med førskolelærerutdanningen, må det være rom i barnehagen for kunstfag, lek, opplevelse, skaperglede og utforsking,

felt hvor læring kan måles, og «med en økende tendens til å fokusere på ferdigheter som lar seg registrere» (Østrem mfl 2009). Fra et kunstfaglig perspektiv kan en da spørre seg om også dette er en medvirkende årsak til at de estetiske fagene ser ut til å bli nedprioritert. Noen kunstfaglige aktiviteter kan synliggjøres gjennom produkter. De estetiske fagene egner seg likevel ikke til å kartlegge og måle «skol- ske» ferdigheter og kunnskap. I Barnehagelovens § 2 påpekes det at barne- hagen skal «støtte barns nysgjerrighet, kreati- vitet og vitebegjær», og i RB 06 tilføyes det at barnehagen skal finne arbeidsformer som støt- ter lovens § 2. I Rammeplan for førskolelærer- utdanningen står det per i dag at «Den norske barnehagen bygger på en tradisjon med dialog, undring og utforsking som grunnlag for det pedagogiske arbeidet.» Barnehagen skal tilrettelegge for kreativitet, lek og utforsking. Hvordan kan vår førskolelærerutdanning støtte opp om dette også i fremtiden? Estetiske fags egenverdi fjernes? Rapporten Alle teller mer løfter frem et annet viktig moment: «Man kan stille spørsmål ved om innføringen av den nye rammeplanen kan bidra til å redusere estetiske fag til metodikk.» Rapporten peker på at estetiske fag ser ut til å ha utviklet seg til å bli instrumentelle fag til støtte for språkutvikling og annet, mer enn et fagområde med egenverdi. Dersom kaoskraf- ten skal være en del av barnehagens liv, må kunsten, det estetiske uttrykket og skapergle- den ha egenverdi. Våren 2009 gjennomførte undertegnede og en kollega spørreundersøkelsen «Utdanning som setter spor?» (Reigstad & Meyer 2009) blant førskolelærere utdannet ved NLA Høg- skolen. Vi undersøkte om utvalgte under- visnings- og arbeidsformer i utdanningen hadde fungert for dem som studenter under utdanning og om de senere, som førskole- lærere, kunne dra nytte av denne erfaringen og kunnskapen. Fokus i undersøkelsen var bruk av Problembasert læring (PBL) som didak- tisk konsept (Reigstad 2010) og bruk av INTRO og estetisk opplevelse 1 som startpunkt for læringsprosesser (Meyer 2010). Vår undersøkelse gjenspeiler de samme fun- nene som i Alle teller mer vedrørende vektleg- ging av fagområdene i Rammeplanen. Kom- munikasjon, språk og tekst skårer høyest, mens

Av Grete Skjeggestad Meyer H jerneforskeren Matti Bergström bruker betegnelsen «kaoskraft» om det som oppstår i hjernen ved bruk av det skapende, det estetiske, fan- tasi, idéer, vurderinger og tro (Berg- ström1995). Han hevder at en likevekt av orden og kaos er forutsetninger i utviklingen av barnets hjerne. Gjennom lek, absurde ideer, fortellinger, overraskelser og det sanselige mener Bergström at hjernen åpnes for noe han kaller ´mulighetsskyen´. Min påstand er at vi i førskolelærerutdanning og barnehage må ta vare på kaoskraften og mulighetsskyen, selv om slike størrelser ikke har tellekant. I 2009 kom rapporten Alle teller mer ved Solveig Østrem, mfl, ved Høgskolen i Vestfold. Gjennom denne rapporten om implementering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (RB 06) skisseres nyere utviklings- trender innenfor barnehagesektoren. Det pekes det på at fagområdet Kunst, kultur og kreati- vitet (KD 2006) er lavere prioritert i dagens barnehager enn ved forrige undersøkelse i 2002. Interessen for de estetiske fagfeltene er synk- ende i barnehagen, samtidig som interessen for fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst og Antall, rom og form er stigende (Øst- rem 2009). Vi kan si at fokus i dagens barne- hage i stor grad er knyttet opp mot skolens «grunnleggende ferdigheter» (KD 2009). I Stor- tingsmelding 41 Kvalitet i barnehagen uttryk- kes det bekymring for utviklingen innenfor fagområdet Kunst, kultur og kreativitet . I et intervju i Barnehagefolk (Solheim 2010) gir kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttrykk for at det er viktig å holde fast ved de estetiske fagene og en pedagogikk som «er tuftet på å

se hele barnets utvikling». Ministeren mener videre at «det er først og fremst førskolelærer- utdanningene som er nøkkelen til hva slags input barnehagene får i forhold til estetiske fag». Føringer i barnehagens rammeplan Det har vært mange politiske signaler om hva som er viktig i barnehagen og om fokus på å forberede barnehagebarn til å bli skolebarn, blant annet i NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst. Det har vært mye mediedebatt og poli- tiske utspill knyttet til viktigheten av skolefor- beredende ferdigheter, som tallbegrep og for- beredende leseopplæring. Rapporten om imple- mentering av Rammeplanen tar disse problem- stillingene opp til diskusjon, og konkluderer med at de trolig er medvirkende til hvordan RB 06 leses ute i barnehagene. Rammeplanen synes i seg selv også å ha tydelige føringer her: Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. Gode opp- levelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barna et positivt forhold til fagene og motivasjon for å lære mer. (KD 2006:21) Som førskolelærerutdanner stiller jeg meg noen spørsmål: Skal jeg utdanne førskolelærere til å se på barnets første fem leveår primært som forberedelse til skolelivet? Dersom vårt fokus for de yngste barna skal være skolen, hva da med det som ikke er skolefag? Politiske føringer i Rammeplanen og politiske utspill i etterkant er nok en del av årsakskartet når fagområdet Kunst, kultur og kreativitet er ned- prioritert i barnehagene, et synspunkt som også støttes i Østrems, mfl, rapport. En annen trend rapporten peker på er et økt fokus på arbeid som er ’målbart’. Dette viser seg blant annet i utvelgelse av hva som arbei- des mest med innenfor enkelte fagområder, som Antall, rom og form med fokus på antall og telling, eller Kommunikasjon, språk og tekst med fokus på språk. Undersøkelsen viser seg at barnehagene i økende grad har tatt i bruk kartleggingsverktøy og også i stor grad kart- legger enkeltbarn. Det kan se ut til at barnehagene velger ut

Om innspillforfatteren: Grete Skjegge- stadMeyer (Grete.Meyer@NLA.no) er høgskolelektor ved NLA Høgskolen i Bergen (NLA = Norsk Lærerakademi), der hun er programansvarlig for førskole-

lærerutdanningen. Hun har også vært medlem av faggruppen for dramafaget under Rammeplanutval- get for førskolelærerutdanningen (privatfoto).

50 Førstesteg nr42011