Første Steg Test

Forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen

Disse utgjør Rammeplanutvalget:

år vært det største faget i omfang og med et overordnet ansvar for sammenhengen i utdan- ningen. Det representerer uten tvil en sterk svekkelse av utdanningens pedagogiske profil at faget i den nye forskriften ikke er tydeliggjort med et overordnet ansvar for sammenheng og helhet i utdanningen (ofte kalt limet i utdan- ningen). Ingen av de foreslåtte kunnskapsom- råder kan ivareta en slik funksjon, heller ikke kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring . Faget pedagogikk, som alle andre fag, er i prinsippet tenkt å kunne inngå i alle de foreslåtte kunnskapsområder, men hvordan og i hvilken grad skal være opp til den enkelte høgskole. I de to første årene foreslås fem kunnskaps- områder og det gis anledning til styrking av ett eller to av områdene med 20 studiepoeng. Dette gjøres for å muliggjøre økt mobilitet etter andre studieår, men vil dette virkelig gi grunn- lag for økt mobilitet for studentene? Det sies videre i forskriften at «Barnehagelærerutdan- ningen skal bygge på teori, forskning og kunn- skapsbaser som en finner i … det en kaller lærerutdanningsfag (de 10 fagene i eksiste- rende utdanning). Men alle kunnskapsom- rådene er tverrfaglige og lærerutdanningsfa- gene skal derfor inngå i en tverrfaglig kontekst, noe som lett vil kunne svekke fagenes mulighet til utvikling av fagets grunnleggende basis og egenart. Dette vil sannsynligvis kunne innvirke negativt på hvor attraktivt for eksempel en fagperson i naturfag med doktorgrad i natur- fagsdidaktikk, synes det er å arbeide i denne utdanningen. I det tredje året foreslås enda et kunnskaps- område, Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (15 studiepoeng), fordypning (30 studiepo- eng), og en bacheloroppgave (15 studiepoeng). Det er også lagt inn føring om at en skal legge til rette for et internasjonalt semester i det tredje studieåret. Til sammen gir dette økt fordypning og spesialisering i forhold til dagens ordning, noe som er positivt. Men forholdet til lærerutdanningsfagene er også her uavklart, og inviterer således til fagkrangel. Neppe attraktivt nok for akademikere Det er lett å se at manglende studiepoeng- festing av lærerutdanningsfag lett vil bidra til økt fagkrangel ved den enkelte institusjon, at alle fag febrilsk vil lete etter utbyttebeskrivel- ser de kan bidra til og tverrfaglige kunnskaps-

ikke synes å ha dannet utgangspunkt for arbei- det til Rammeplanutvalget av 2011. Fare for svekket prestisje En av de største utfordringene har vært at tiden avsatt til utvikling av ny «forskrift om ram- meplan for barnehagelærerutdan- Ivar Selmer-Olsen, prorektor ved Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning (DMMH) Betty Steinsvik, universitetslektor ved Universitetet i Tromsø Marianne Helene Storjord, seniorrådgiver for Sametinget Simen Aasgaard Øien, student ved Høgskolen i Oslo og Akershus Gun Aamodt, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet Lise Iversen Kulbrandstad, rektor ved Høgskolen i Hedmark Hein Lindquist, dekan ved Høgskolen i Buskerud Åse Løkeland, rektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Reidar Mosvold, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger

områder som de ønsker seg inn i. Det er en kjent sak at utbredt tverrfaglighet i mange år har vært et av varemerkene til førskolelærer- utdanningen, også med studiepoengfestede lærerutdanningsfag. Men det har også vært aksept for forskning og undervisning i sam- svar med fagenes egenart. En slik Vibeke Grøver Aukrust, dekan ved Det utdannings- vitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo Britt Børke, eier og daglig leder av barnehagen Mormors Have på Kongsberg Pia Katarina Halvorsen, daglig leder av Den blå appelsin Kanvas-barnehage i Oslo Lena Jensen, leder av Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) Jan Sivert Jøsendal, fagleder i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Gunnar Stave, leder, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda Mette Tollefsrud, nestleder, instituttleder ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

tosidighet kan på bakgrunn av denne forskriften bli sterkt hemmet. Generelt kan det synes som det blir meget utfor- drende hvordan utdan- ningen ved den enkelte institusjon skal bidra til å trekke inn et akademisk fundament i undervisnin- gen, slik at en kan integrere forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) og undervisning, og spesi-

ning» har vært knapp, og særlig at tiden fra vedtatt forskrift til igangsetting vil være meget knapp. Det meldes at dels er det for lite tid avsatt til høringer, og dels tas ikke innspill i betrakt- ning. Det er i presentasjo- nen av forskriften sagt at en ikke har ønsket å svekke noen av fagene, men konse- kvensen av forskriften vil lett bidra til følelse av usikkerhet for fremtiden blant representanter for

elt hva en vil etterspørre av akademisk fagbakgrunn ved utlysning av stillinger. En særlig utfordring vil utlysninger kunne representere, i form av hva en vil etterspørre av faglig kompetanse. Vil det bli tilstrekkelig attraktivt for kompetente akademikere med relevant fagbakgrunn for barnehagen å søke slike stillinger? Det bør selvsagt ikke være noe i veien for, selv med basis i studiepoengfestede akademiske fag, at en kan undervise i kunn- skapsområder, slik at samsvaret med Ramme- planens fagområder blir godt harmonisert (Kunnskapsdepartementet 2006, revidert 2011). Mange høgskoler har i flere år høstet erfaringer med temabasert undervisning. Jeg har fått mange meldinger om at slike erfarin- ger (som er systematisert i egne rapporter)

fagene. Viktige spørsmål for alle som gir barne- hagelærerutdanning vil bli i hvilken grad en må endre studieopplegg, fagsammensetning, tilrettelegging for faglig utvikling og praksis- rettet forskning og utviklingsarbeid. Men aller viktigst: Vil forskriften bidra til å svekke den solide faglige forankringen og det ofte gode rykte utdanningen har i dag, og fortsatt stimulere til faglig nytenkning og en allsidig og omfattende faglig produksjon? Intensjonen med den nye forskriften er at «Kunnskapsområdene og fordypninger skal være forskningsbaserte og forankret i et fors- kningsaktivt fagmiljø», og å bedre utdannin- gens prestisje. Det er grunn til å være bekym- ret for at det kan ende i det motsatte.

6 Førstesteg nr42011