Første Steg nr. 1-2014

KOMMENTAR TIL JENS-CHRISTIAN SMEBY

– Det grunnleggende er hvilket barnehagetilbud ungene har behov for

– Det arbeidet førskolelærerne gjennom sin fagforening har nedlagt for å kjempe frambarnehagelov og rammeplan, sier mye omvår profesjon og viser at vi er profesjonelle, sier Laila-Brith Josefsen.

fastslår hun. – Bleieskift er et unikt øyeblikk, en enestående pedagogisk mulighet til å se det ene barnet, kanskje den eneste muligheten i løpet av dagen. –Her i barnehagen spøker vi litt med at vi synes det er rart at ungene i det hele tatt vil sluttemedbleier, for de får jomin- dre oppmerksomhet etterpå! Det viktige her er imidlertid at bleieskift og av- og påkledning er situasjoner som inne- holder mye læring, dette gjelder både selve de praktiske handlingene og de samtalene somutspiller segmellombarn og voksenmens handlingene foregår. Josefsen er veldig glad for at dette er oppgaver barnehagelærerne gjerne vil ha, og ikke noe som de vil skyve over på assistenter og fagarbeidere. – Jeg leste en gang om en barnehage der mennene «slapp» bleieskift, sier hun. –Vi harmenn i denne barnehagen, men ingen av dem har bedt seg fritatt fra dette «praktiske arbeidet» – det er jo heller ikke «praktisk» i den forstand, det er et gyllent pedagogisk øyeblikk! SKOLERETTETTILBUD? – Jeg oppfatter det slik at Smebymener barnehagen bør bli et mer skolerettet tilbud, og at dersom barnehagelærerne vil bli oppfattet somen profesjon, må de tenke skolerettet i større grad. Han ser også ut til åmene at barnehagelærerne i for liten grad tar eneretten på det skole- forberedende arbeidet i barnehagen, men overlater mye til assistenter og fagarbeidere, sier Josefsen.

Tidligere leder for avdeling for førskole- lærere i først Norsk Lærerlag, deretter i Utdanningsforbundet fram til 31. desember 2003, finner det mer interes- sant å fastslå at førskolelærerne, eller heretter barnehagelærerne, arbeider og opptrer profesjonelt enn at de oppfattes somen profesjon i akademisk forstand. – Jeg ser at Jens-Christian Smeby mener at barnehagelærernes posisjon i barnehagen legitimeres gjennom det han kaller ytre krav; krav formulert i barnehageloven og i barnehagens ram- meplan, sier Laila-Brith Josefsen, styrer i Nabbetorp barnehage i Fredrikstad. – Jeg vil imidlertid påpeke at det var før- skolelærerne selv somgjennomsin fag- foreningNorsk Lærerlag var pådriverne for at vi skulle få en barnehagelov og en rammeplan. Jegmener dette faktumsier mye om vår profesjonelle tenkning og handlekraft. – Vi har med andre

er mer opptatt av hva barnehagen skal være enn av at vi skal få status gjennom betegnelsen profesjon. Når Smeby sier vi i mindre grad enn lærerne i skolen kan oppnå profesjonsstatus fordi vi er så opptatt av det helhetlige tilbudetmed lek, omsorg og læring, så håper jeg at vi aldri vil gå bort fra dette helhetlige til- budet. Da vil vi nemlig etterminmening miste noe helt grunnleggende i vår histo- rie, nemlig det at vi setter ungene først. Det helt grunnleggende spørsmålet for oss er hvilket barnehagetilbud ungene har behov for. Hun skjønner ikke hvorfor Smeby later til å problematisere at det trengs barnehagelærerutdanning for å inneha visse stillinger i barnehagen, ettersom det faktisk trengs særskilt kompetanse for å lede en så stor bedrift som det en barnehage kan være. ENENESTÅENDE PEDAGOGISKMULIGHET Etter Josefsensmening ser Smeby ikke på praktiske oppgaver som profesjons- handlinger, og Josefsen har merket seg at han blant annet nevner bleieskift og av- og påkledning. – Bleieskift og av- og påkledning er ikke praktiske oppgaver i en barnehage,

ord bidratt til å profe- sjonalisere vårt eget yrke ved å kreve at det stilles krav, for vi vil jo at det skal stilles krav til oss, fortsetter hun. – Videre er jeg stolt av at vår yrkesgruppe

20 | første steg nr 1 | 2014