Første Steg nr. 1-2014

forekommer oppdragsbestillinger fraKD til Forskningsrådet der barnehagen ikke er eksplisitt nevnt. Slik sett har barne- hageforskningen fått et større trøkk en noen gang tidligere, sier Moser. VILHAMERBARNEHAGEDIDAKTIKK Moser er forundret over at mange pedagoger i norske barne- hager later til åmene at den beste pedagogikken er den der de voksne ikke blander seg inn i det barna holder på med. – Nå forekommer det mange situasjoner i løpet av barne- hagehverdagen der de voksne faktisk ikke bør blande seg inn i barnas gjøremål, men å ha ikke-innblanding somet overordnet prinsipp er jeg uenig i. – Internasjonal forskning finner mye verdifullt i frileken, og det gjør jeg også. Det finnes imidlertid forskning som også påpeker de kimene til konflikt som ligger der. Barna klarer ikke å løse alle sosiale utfordringer og konfliktsituasjoner seg imellom, av og til må de voksne intervenere. Han synes norske barnehagelærere fortsatt er veldig for- siktige med å legge didaktisk til rette for læring, og det gjør hamforundret: Barnehagedidaktikken burde hatt større plass. – Den norske barnehagen og barnehagelærerne har mye å være rettmessig stolte av, for eksempel arbeidetmed å fremme barnsmedvirkning – jeg er enig i at det er et viktig arbeid som fortjener sin egen paragraf i barnehageloven. På den andre siden ser vi etter min mening at det jeg kaller et credo (latin: jeg tror , Red.s anm.) som barns medvirkning, får en nesten altoverskyggende plass og kan bli oppfattet å bli et hinder for utvikling på andre områder. NORDEN, EUOGBARNEHAGEN Mosers erfaring fra prosjekter i EU-regi er at i forskjellige europeiske land er det veldig ulike syn på spørsmål sombarns medvirkning, barns rolle som borgere, og barndommens egenverdi. – Jeg møter fortsatt forskere internasjonalt som ser med skepsis på barnehageforskning og atman kan få noe fornuftig ut av samtaler med barn, sier han. – Det er neppe mange i de nordiske landene som vil hevde det samme. Det nordiske barneperspektivet er sterkt. Den typen tenkning og policy, med en rammeplan som nettopp fremmer en åpen, barnesentrert pedagogikk, finner vi ikke i samme grad i andre land. Faktisk er det slik at jeg selv på forskningsmøter i Danmark av og til må spørre: Hvor er barnets stemme? Han tror EU-landene kanskje kan være på veimot det vi kal- ler nordiske verdier: - På EECERA-konferansen i Tallinn (se Første steg nr. 4/2013, Red.s anm.) fremhevet representanten for EUs Directorate General for Education and Culture , Nóra Milotay, det jeg vil kalle de typiske nordiske verdiene, helheten, barnesentrert tenkning, lekens betydning, og så videre. Min

oppfatning er at vi fra EU-politikere og -byråkrater stadig får høre, beundrende, men oppgitt, at slik bør det være, men dette får de ikke til. De skylder på finansielle vansker, kulturelle forskjeller med familiens stilling, og mye annet.

Professor Thomas Moser sier det gjorde inntrykk på ham at man i Norge snakket med barna, og ikke bare til eller om dem.

SKILÆRERENSVEI TILVESTFOLD –Ofte er det kjærligheten somfører deg rundt i verden, og det gjelder i alle fall formeg, lerMoser, nåmed kontor i Idrettsbyg- get i HBVs kompleks på Borre i Vestfold. I sin utdanningsbak- grunn har han en østerriksk yrkesskilærereksamen, og han kunne i sin ungdom titulere seg Ladesschilehrer . Ved universitetet i Wien studerte han idrettsvitenskap og psykologi, deretter idrettsvitenskap ved idrettshøgskolen i Köln i Tyskland – og der møtte han ei jente fra Nøtterøy! Etter seks år i Köln oppstod spørsmålet: Hvor hen nå? Til Wien og Mosers hjemland? Eller nordover til Norge, hennes hjemland, og for Moser nye utfordringer, ikke minst i form av et nytt språk? –Det ble det siste. En viktig grunn formeg til å velgeNorge, var en ting jeg haddemerket meg de første gangene jeg hadde vært på besøk der: De voksne snakket med barna, ikke bare til eller om dem. Det var ikke den eneste grunnen til å velge Norge, men den var viktig. Jeg hadde også lagt merke til lik- hetstankegangen, som tiltalte meg. Han underviste først et år ved distriktshøgskolen i Tele- mark, siden havnet han ved Høgskolen i Vestfold, ved den gamle lærerhøgskolen på Eik i Tønsberg – og nå er det HBV i Borre som gjelder.

første steg nr 1 | 2014 | 37