Første Steg nr. 1-2014

KRONIKK Kampen om barnehagen

Personalet i barnehagenmøter flere og flere fordringer, som ikke har pedagogikken somkilde. Hvordanmøter førskolelærere og assistenter disse fordringene?

Stårman ved siden av assistenten og før- skolelæreren i barnehagen, kan man se opp imyndighetshierarkiet. 1 Her fostres de politiske viljer i form av mål og mer eller mindre detaljerte forskrifter helt øverst i hierarkiet. Siden tar de admi- nistrative byråkratiene over, før det hele lander nede i barnehagen. På de politiske og byråkratisk-administrative nivåene, så vel sompå det barnehagepedagogiske, vil det vanligvis herske varierende oppfatninger av hva barnehagens «opp- gaver» er, med derav følgende stridig- heter. Samtidig pågår det også stridig- heter omhvordan de tre nivåene kan og skal fungere sammen. De seneste tiår har skapt samling omen fromog lovende metafor: «styring» - for eksempel som «resultatstyring». Personalet kan således oppleve tap av et medbestem- mende samarbeide med barnehagens styrer samtidig som ledelsen etterpå gjør den enkelte personlig ansvarlig for even- tuelle svikt 2 . New Public Management med måling og kontroll av de målbare velferdsytelser framstår som en både uimotsigelig og sterk kontroversiell ret- ningslinje formøtetmellomen offentlig myndighet og «brukerne», som det ofte heter. Det andre hierarkiet barnehagens 1 Egentlig kan man også se på forholdet mel- lom førskolelæreren og assistenten som et arbeidsdelt herredømme, men kanskje ikke på denmåten somman umiddelbart ville fore- stille seg det, jfr. Olsen, B. 2007. Pædagogik, pædagogmedhjælpere og pædagoger - arbejds- delinger og opdragelsespraksis i barnehaven. Forlaget PUC. 2 Rasmus Willig har beskrevet dette i bokes- sayet fra 2009: Umyndiggørelse. Et essay om kritikkens infrastruktur . Hans Reitzels Forlag.

BENTOLSEN (bent.olsen@svt.ntnu.no) er professor i pedagogisk sosiologi ved Pedagogisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) iTrondheim. Han tok sin magistergrad i pedagogikk ved Københavns universitet (1985) og sin ph.d. ved Danmarks Pædagogiske Universitet (2005) (foto: privat).

Å «ta det hele ovenfra og ned» er en utbredt vending i Danmark. Det betyr at man takler utfordringer «ovenfra» på en avvæpnende og nøkternmåte, og holder bakkekontakten.Man tarmed andre ord ikke uten videre autoriteter og deres for- dringer for god fisk. I Norge hører man sjeldent denne danske frasen. Her betyr det å behandle en annen person «ovenfra og ned» nærmest detmotsatte, slik som å være hoven, arrogant eller snakke ned til noen som om han var underordnet. Om de norske aktørene i barnehagene, førskolelærerutdanningene og forsknin- gen tar Statens myndighetsfordringer «ovenfra og ned» på danskemåten eller mer lydig adopterer de gitte fordringene er ikke godt å si. Men uansett om man befinner seg i Norge, Danmark eller midt imellom på Danskebåten, er det strukturelle hierarkier å ta høyde for; hierarkier som kan være så snodige at de allerede kan ha tatt bolig i kropp og sinn til de pedagogiske aktørene uten de selv vet av det. Gjennom fire små fortellinger fra barnehagepedagogikkens verden skal jeg se på hvordanmakt og kunnskap spiller

sammen, når barnehagens personale tar andres viljer «ned på jorden». FRABUNNENAVHIERARKIENE Personalet i barnehagen møter hver dag barn og foreldre som vil dem noe. En situasjon som ligner på den hvor for eksempel også lærere, politi og sykeplei- ere står ansikt til ansiktmed henholdsvis elever, fornærmede og pleietrengende. Omvendt har disse yrkesgruppene også en delegert legal myndighet til å ville oss noe, til og med om vi gjerne vil slippe, slippe innblanding i det vimener er pri- vat – det er vanskelig å like en fartsbot. Den myndigheten personalet utøver er delegert oppe ifra og ned gjennom et hierarki. Men det er bare det ene av barnehagepedagogikkens to hierarkier, det andre omhandler kunnskaper, det hele illustrert i denne enkle modellen:

Kunnskapshierarki & myndighetskierarki

Forskning

Politisk nivå

Utdanning

Byråkrati og administrasjon

Personalet i barnehagen

52 | første steg nr 1 | 2014