Første Steg nr. 1-2014

forståelser kombinertmed psykologise- ringens implisitte fordringer omå skåne det særlig barnlige, er utdanningene nærmest forprogrammerte til å rendyrke autonomiverdier. 7 Så når rundt åtte av ti i barnehagene går for konformitet, blir det helt sikkert ikke et skudd i blinde å anta at underviserne på de pedagogiske utdanningsinstitusjonene håndhever akkurat det stikk motsatte?! PÅSØPPELFYLLINGEN -? Med dette fjerde og siste eksempel på symbolnivåenes diskrete dominans sen- des det levde hverdagslivs konformitets- verdier i barnehagen altså på kulturkam- pens søppelfylling.Men det er jo nettopp på denne «søppelfylling» personalet lever og får det hele til å gå rundt i den kanskje mest velsmurte, lyd- og knir- kefrie lokalitet i profesjonslandskapet. Det finnes neppe et yrkesområde med et volum og mellommenneskelig intensitet hvor så mye i prinsippet kan gå galt som i null- til seksårssektoren. Likevel mislykkes det veldig sjelden i barnehagene. Personalet, og alt som foregår, er stort sett blottet for kritikk og skandaler, mens hundretusenvis av barn og foreldre tillitsfullt tropper opp hver morgen. Standen av leger, prester, advokater, skolelærere og resten kan bare drømme omå stikke et slikt skuss- mål i lommen. Er det mulig å bevisstgjøre om den symbolske dominansens diskrete vir- keformer? Ja, uten tvil. Det skulle de fire fortellingene helst ha bidratt til; i det minste har de vist at det er noe en kan utvikle en innsikt om. Men det er selv- følgeligmotbakke, fordi det er befestede maktstrukturer som settes i spill her. Bevisstgjørelsen i seg selv har kun en erkjennende og ikke en mobiliserende funksjon som sådan. En mobilisering ville kunne føre til granskninger av den symbolske dominans mange ansikter. Det allerede politisk programsatte intervensjonspedagogiske «forsknings- og utviklingsarbeid», «evidens» og best 7 Antydninger av dette finnerman bl.a. i Olesen, S. G. 2004. Rekruttering og reproduktion. –Om praktikker og italesættelser i pædagoguddan- nelsen . Forlaget PUC

practice , all verdens manualer slik som anti-mobbe-program og classroom management samt «kvalitet i barne- hagen» er lette å få øye på. Pensum og læreboksjangeren på lærerutdan- ningene kunne også vise seg å være en gullgruve i dette henseende. Men det er en mobilisering i motbakke fordi flere og flere kunnskaps- og forskningsinsti- tusjoner driver med å produsere ulese- lige pseudovitenskapelige publikasjoner som ikke tjener annet formål enn ideo- logisk underbygning av velferdsstaten 8 . RAMMEPLANEN Ved å nøste opp rammeplanen for barne- hagen kan det bli mulig å se nærmere på om barnehagens personale også her innehar en dominerende plass i det dob- beltemyndighets- og kunnskapshierar- kiet 9 . Aller først legger man merke til, at to tredeler av personalet er definert ut av rammeplanen, idet assistentene ikke nevnes her slik som styrere og ledere. Enten det er gjennomtenkt eller ei, reproduseres det dobbelte hierar- kiet, men nå inne i selve barnehagen. Styrerne med de ledelsesbyråkratiske resursene tenkes åpenbart å inneha de avgjørende posisjonene i barnehagens hierarki sammenmed førskolelærerne. Et blikk inn i barnehagens hverdagsliv tilsier imidlertid, at denne forestilling nettopp er en forestilling, idet arbeidsde- lingenmellomde utdannede og assisten- tene likeså vel kan være snudd på hodet og følge helt andre rasjonaler 10 . 8 Om man skal følge Nils Rune Langeland sitt essay Åttendeklassekulturen og staten i Mor- genbladet 16.-22. august 2013. 9 Det er kanskje ikke så interessant å nøste opp rammeplanen, gjørman forsøket gårman seg fort vill. Kjernebegreper som behov, omsorg, lek, læring, danning, medvirkning og utvikling skifter bestandig plass i forhold til hverandre, slik at man aldri blir i stand til å danne seg et ordnet helhetlig bilde av hva sommål og hva som er midler, hva som er overordnet og hva somer underordnet. Finnes det en taksonomi er den enten gott skjult eller også består ram- meplanen av flere og innbyrdes konkurrerende prinsipper. 10 Jeg har tidligere undersøkt ulike former for arbeidsdelinger mellom pedagogiske ledere og assistenter og publisert funnene i Nordisk Barnehageforskning: Orden og arbejdsdelin- ger i daginstitutionen , nr. 1, 2011 og i boka fra 2007: Pædagogik, pædagogmedhjælpere og pædagoger: Arbejdsdelinger og opdragelses- praksis i daginstitutionen. Viborg: Forlaget PUC.

Løfter man frem ambisjonen i rammeplanen om barnas «medvirk- ning» kunne man spørre om opphav og innhold. «Medvirkning» er her plukket ut av en abstrakt rettighetsforestilling og gjenreist som en fordring til personalet om å sikre barna rett til å si sin mening i alt somvedrører det, rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Omden oppfordringen til «medvirkning» ikke er å slå inn alle- rede åpne dører, måman spørre hvordan daginstitusjonspersonalet skal stille opp med en intensjon somdet er helt umulig å være motstander av. Det gjenstår slik sett en ryddejobb for å kunne bygge bro mellom abstraksjonen «medvirkning» og hverdagsrealiteten, uten å vite hvilke byggematerialer som skal tas i bruk. «DANNING» EN PROGRAMERKLÆRING Brobyggingen blir enda vanskeligere når det kommer til «danning». Dels er bestemmelsen av «danning» en pro- gramerklæring og uten noen historisk eller teoretisk forankring. Danning rommer utvikling, læring, omsorg, opp- dragelse og sosialisering og er samtidig «mer enn det». Dels har den pedagogiske forskningen ikke lyktes med å rekonstruere dan- ningsbegreper av relevans for barne- hagen. Danningsambisjonen er i hoved- trekk en abstrakt, moral- og sosialfilo- sofisk i en søken etter de livselementer i barnehagens pedagogiske virksomhet, somkunne peke ut over denne.Men hva skal man gjøre med et begrep som ver- ken beskriver eller fortolker noe, og som bestandig ender i krangel med seg selv? Danningsambisjonen lutrer en lengsel etter å navngi det evige ved åmane frem de kanoniske egenskapene, som skal berge barna langt inn i sine fremtidige liv. I dette kulturkampens sjakkspill blir det «bøndene» alias barnehagepersona- let, som står i forreste linje. ( Teksten er bearbeidet til norsk av lektor Astrid Irene Haugdahl og master i pedagogikk IdaMalén Gabrielsen.)

56 | første steg nr 1 | 2014