Første Steg nr. 1-2014

Fordi «[h]vemharmakt til å definere hva en jente og en gutt skal være og gjøre i barnehagen?» spørAskland ogRossholt, og svarer i samme setning, «[d]et har per- sonalet og barna rundt jenta og gutten, media, foreldrene med fler» (2009: 25). For å gi barna større (handlings)rommå voksne i barnehagen, men også ellers i samfunnet, tørre å utfordre de, til tider, sterke diskursene omkjønn som råder. Gratulerer med vel overstått, for 100 år med stemmerett til kvinner i Norge! LITTERATUR Askland , L. & Rossholt, N. (2009). Kjønnsdiskurser i barneagen. Mening. Makt. Medvirkning. Oslo: Fagbokforlaget. Davies , B. (2003). Hur flickor och pojkar gör kön (C. Wallentin, Trans.). Stockholm: Lieber. Passer , M.W. & Smith, R.E. (2001). Psychology. Frontiers and applications. New York: McGraw - Hill Higher Education. Rossholt , N. (2005). Det handler ommer enn rosa og blått… (Ss. 129 - 146). I Arneberg, P., Juell, E. &Mørk, O. (red.) (2005) Samtalen i barnehagen. Oslo: N.W. DAMM& SØN. Rossholt , N. (2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Ill.: Karl Rikard Nygaard

så store deler av samfunnet gjennom sine brukere, å ikke være påvirket av de førende diskursene i samfunnet. Det gjelder også kjønnsdiskurser. ROMFORULIKHET? Så hvilke rom byr barnehagen på? Da tenker jeg både på rom i konkret betyd- ning (fysisk miljø) og i overført betyd- ning (regler, klima). En assistent forteller meg at en gutt på avdelingen hennes liker så godt å ha strikk i håret. Hun sier «Jeg hjelper ham med det, selvfølgelig, men forter meg å ta det ut før pappa`n kommer og henter! En dag ville han (gutten) ha på lipglossen min også, men et sted går grensen!»

For denne assistenten gikk grensen ved lipgloss på gutter, og strikk i håret så pappa ser det. Jeg tror sanksjoner, faktiske og antatte, fra medmennesker, ofte er det som i størst grad er med på å reprodusere kjønnsrollemønstrene vi ser i samfunnet i dag. Det er jo ikke sikkert at pappaen til gutten i fortel- lingen over hadde brydd seg om strikk i håret, kanskje gutten får det hjemme også.Men fordi assistenten er preget av ulike kjønnsdiskurser blir nok aldri dette et samtaleemne mellom de to. Å snakke omkjønn og kjønnsdiskur- ser er ofte et betent tema, og det blir fort opphetede diskusjoner. Men det betyr ikke atman skal unngå disse samtalene. Heller tvert imot! For å bruke et allerede oppbrukt uttrykk: vi må ta debatten.

første steg nr 1 | 2014 | 61