Første Steg nr. 1-2014

ringer som vi ikke vet om er resultat av slurv, eller om det faktisk er ment slik. Ett eksempel er når det under avsnittet ombærekraftig utvikling heter at «kom- mende generasjoner skal høste likemye somvi har gjort». Teksten er upresis, og det brukes upresise betegnelser. Teksten slår fast at barnehagen er et utdanningstilbud og en del av utdan- ningsløpet. Dette er en vanlig måte å omtale barnehagen på i muntlig språk, men en forskrift bør forholde seg mer presist til barnehagens juridiske utgangspunkt: at den er frivillig og der- med ikke en del av opplæringen. I ogmed at barnehagen sorterer under barne- hageloven og ikke under opplærings- loven, bør den i rammeplanen omtales som en pedagogisk virksomhet.

men med betegnelser som uttrykker deres rolle i en offentlig virksomhetmed et samfunnsmandat.

Ut fra disse kommentarene til doku- mentet som helhet, ønsker vi ikke å gå inn i alle detaljer. Vi vil likevel knytte noen korte kommentarer til tre forhold: barns posisjon, vektleggingen av verbalt språk og barnehagelærerens ansvar. VÅREKOMMENTARER Barns posisjon er uklar både i kapittel 1 ombarnehagens formål og verdigrunn- lag, i kapittel 3 ombarnehagens innhold og i del to, når fagområdene belyses. Barns aktive deltakelse og mulighet til å påvirke barnehagens arbeid er utyde- lig. Barns betydning i samspillet med barnehagelærerne og det øvrige per- sonalet bør i større grad framheves. Et eksempel på dette er når barns første tid i barnehagen omtales som tilvenning. Med en slik betegnelse tillegges barns bidrag lite vekt. Språk og kommunikasjon: Vi er spørrende til hvorfor gruppa har valgt å gi språk en så sentral plass i planen. Det er vanskelig å se denne vektingen som en følge av barnehagelovens for- måls- og innholdsparagraf. Teksten som omhandler «språk og kommunikasjon» er dessuten primært rettet mot verbale ytringer og kommunikasjonsformer. Andre språklige uttrykksformer får liten plass. Det er kun det verbalspråklige miljøet som nevnes under barnehage- lærerens ansvar. Barnehagelærerens ansvar i det direkte samspillet med barna er fremdeles underkommunisert både i kapittel 3 om barnehagens innhold, og når prosessmålene beskrives under de forskjellige fagområdene. Vi mener barnehagelærerens ledelse av det faglige innholdet i samhandlingmed barna bør bli tydeligere. De som arbeider i barne- hagen, bør ikke omtales som voksne,

RAMMEPLANENSOM STYRINGSDOKUMENT

Begge utkastene framstår somuensartet, både rent sjangermessig ogmed hensyn til språklig kvalitet. Teksten bryter i stor grad med det som vil være egnet for, og trolig forventet av, oppdragsgiveren. Vi er usikre på om gruppa har gitt seg i kast med å skrive en slags lærebok uten å ta høyde for at hvert ord på papiret vil kunne brukes i den politiske kampen om barnehagen. Mye står på spill. Med revisjon av rammeplanen har vi mulighet til å få et styringsdokument som politikere som vil arbeide for barnehagens egenart og gode vilkår for omsorg, lek læring og danning, kan hente støtte i. Fra 2011 ga sentralemyndigheter fra segmuligheten til å styre velferdstjenenestene i kom- munene gjennomøkonomi, øremerking ble erstattet med rammefinansiering. Dermed er styringsdokumentene, altså lover og forskrifter, de eneste reelle sty- ringsredskaper staten har. For barne- hagens del blir det desto viktigere at rammeplanen blir et dokument som kan brukes til å styre etter, det vil si et dokument som kan brukes til å sikre at barnehagelovens intensjoner blir ivaretatt. Vi er spørrende til hvordan Utdanningsdirektoratet kan oppnå dette ved å ta utgangspunkt i det utkastet ram- meplangruppa har levert. REFERANSE Thoresen , Ingeborg Tveter: Frikoblet fra loven . Kronikk i Utdanning 2/2014 s 51-53.

Å revidere rammeplanen

Denne artikkelen byg- ger på første og særlig andre utkast til forslag til ny rammeplan, et arbeid som utføres av en gruppe ledet av pro-

fessor ElinEriksenØdegaard (bildet) vedHøgskolen i Bergen. Det endelige forslaget vil trolig foreligge når du leser dette, men av praktiske grunner kunne Første steg ikke fåmed seg det. Mer omdet endelige rammeplanfor- slaget i nr. 2 i mai – men du finner både utkast og etter hvert endelig forslag på Utdanningsdirektoratets hjemmeside: www.utdanningsdirektoratet.no .

64 | første steg nr 1 | 2014