Første Steg nr. 1 -2016

Ytring

EINAR JUELL MORTENSOLHEIM

seniorrådgivere i Utdanningsforbundet. einar.juell@utdanningsforbundet.no morten.solheim@utdanningsforbundet.no

Individorientering og halvdannelse Stadig ser vi politiske tiltak som skal bidra til at vi kan følge opp det enkelte barn bedre. Bidrar dette ønsket ombarns beste til at individet blir viktigere enn fellesskapet?

tralt, er hvorvidt behovet for vurdering og dokumentasjon av enkeltbarn er så presserende at det trengs en lovendring. MERVURDERINGENN I DAG Videre i proposisjon kan det se ut til at det legges opp til et langt større omfang av vurdering og dokumentasjon, enn det somer tilfelle i dag. I dag er det formulert gjennomrammeplanen: «Kvaliteten i det daglige samspillet mellommennesker i barnehagen er en av de viktigste forut- setningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns triv- sel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende» Det er altså barnehagelæreres oppgave å observere og vurdere barns utvikling fortløpende. Hva ved barns utvikling somskal vurde- res, og hvordan det skal gjøres, er opp til profesjonen selv å avgrense. Ifølge regjeringen er det behov for å konkretisere hvilke opplysninger som er nødvendige å behandle for å utføre denne oppgaven. Departementet viser til noen eksempler på hva de mener er fornuftig å dokumentere. Blant eksem- plene finnes en detaljert beskrivelse av hva sombør dokumenteres ved barnets språkutvikling. Andre eksempler er: «Deltar barnet i lek med andre barn?

I dansk skole pågår det en debatt om halvdannelse. Den dreier seg blant annet om at skolen ikke bidrar nok til felles- skapstenkningen. Vi spør oss om det samme kan skje med norsk barnehage, hvor en helhetlig tilnærming til omsorg lek, læring og danning tradisjonelt har stått sterkt. Grunnen til dette, er at vi ser en tendens til økende individorien- tering, når barnehagens pedagogikk og innhold omtales i en politisk kontekst. Litt sleivete og freidig kan vi si at indi- vidorientering i barnehagen handler om å styrke og registrere det enkelte barns kunnskapsproduksjon. Vi skal ikke påstå at dagens regjering har dette til hensikt. Men vi stiller oss spørsmål om deres forslag til endringer i barnehageloven, likevel kan føre til en utilsiktet individ- orientering i norske barnehager. ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN I Prop. 33 L (2015–2016) foreslår regje- ringen å hjemle vurdering og dokumen- tasjon i barnehageloven. I dag er disse

oppgavene omtalt i rammeplanen, som er en forskrift til loven. I utgangspunktet synes endringen rimelig. Departemen- tet skriver «For at barnehagene skal få kunnskap om hvordan det pedagogiske tilbudet bidrar til å gi det enkelte barn og barnegruppen støtte i deres læring og utvikling, og hva det enkelte barn tren- ger, er det (…) en forutsetning at barne- hagene har informasjon omdet enkelte barn. Behandling av personopplysninger i arbeidet med dokumentasjon og vur- dering er grunnlaget og en forutsetning for stadig utvikling av virksomheten og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet.» (Prop. 33 L (2015-2016), s. 34). Departe- mentet hevder videre at det gjeldende lovverket ombehandling av personopp- lysninger er for utydelig, til at barne- hagene kan utføre det arbeidet de alle- rede er satt til gjennombarnehageloven. Så langt følger vi departementets intensjon. Det er viktig at lovverket er tydelig når det kommer til behandling av personopplysninger om enkeltbarn. Det spørsmålet vi vil hevde er mer sen-

64 | første steg nr 1 | 2016