Første Steg nr. 2-2014

KJETILS HJØRNE

I Kjetils hjørne sitter KJETIL STEINSHOLT , professor i pedagogikk ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og professor II ved Høgskolen i Østfold, Halden (foto: Arne Solli).

Det er det negative vi lærer av

Negative erfaringer gir barn bedre innsikt og en rikere (selv)forståelse. Det er mulig å si at i vår kultur finnes det grovt sett to kunn- skapstradisjoner; denmimetiske og den transformative. Den mimetiske tradisjonen ligger tett opp til det vitenskapelige kunnskapssynet. Her blir kunnskap oppfattet som objektiv i den forstand at den blir ansett som uavhengig av den som sitter inne med den. Kunnskapen er således reproduserbar i den forstand at den uten videre betraktes som overførbar fra lærer til elev eller fra lærebok til elev.

av representanter for frigjørende pedagogikk; kanskje først og fremst Oskar Negt. Her er det barnas erfaringsbakgrunn som bør være oppdragelsens fokus. Det er en slik bakgrunn barna skal ha som utgangspunkt for kritisk refleksjon og undring. Barnas private og subjektive erfaringer skal kobles til de samfunnsmessige erfaringene de lever under. Ved at barna setter språk og begreper på sine egne erfaringer, blir de bevisstgjort sine objektive vilkår og kan dermed formulere alternativ; som er det første skrittet i retning av frigjørende handlingsstrategier. FEMFORMERFORERFARING I begge disse retningene, «learning by deweying» og «den fri- gjørende», kan vi se konturene av enmer praktisk tilnærming til erfaringsmangfoldighet. Erfaringskunnskap erverves på en rekke nivåer og dekker over et mangfold av kunnskaper. La meg kort gi noen eksempler: (i) Erfaring somen generell måte å lære på. Dette avspeiles i uttrykk som«jeg snakker av erfaring» (underforstått jeg vet best, følg mine råd), og i uttrykket «man går i livets skole». (ii) Erfaring somen form for handlingsanvisning. Vi lærer av våre erfaringer og handler deretter; jf. uttrykket «brent barn skyr ilden», «tyven tror at allemennesker stjeler», «man skal smi mens jernet er varmt» eller «erfaring er den beste læremester». Her står en ting klart: Et erfarent menneske (med livs- og praksiserfaring) vet hvordanman skal forholde seg til ulike ting her i verden. Erfaring blir normativt for ens handlinger. Gode erfaringer kan beskrives som erfaringer som gjør at man handler realistisk i forhold til virkeligheten.

Imotsetning til denmimetiske tradisjonen, hvor kunnskap er en ytre egenskap ved personen, noe vi har eller besitter, er kunnskap i den transformative tradisjonnoe vi er . Ifølge et slikt kunnskapssyn endrer kunnskapen på en kvalitativ måte den personen somtar den til seg. Det transformative kunnskapssyn oppfatter kunnskap som en egenskap ved personen, somnoe personlig ervervet og integrert i kroppen. Erfaringspedagogikken skriver seg vanligvis inn i den transformative tradisjon og fremstår ofte somen protestmot eller kritikk av det mimetiske kunnskapssynet og hvordan kunnskap overleveres. Likevel er det ikke enighet om hva en slik erfaringsbasert pedagogikk er. Noenmener det er sentralt at barn skal gjøre erfaringer: Vi kjenner «learning by doing» og «trial and error»; kjente slagord somer godt forankret i det pedagogiske vokabular. Idealet er at barnehagens læringspro- sesser skal ha preg av deltagelse, prøvelse og undring. En av retningens hovedinspiratorer er selvsagt John Dewey. Hans utgangspunkt er at det er i omgang med tin- gene at «meningen» med demdukker opp. Erfaringens kilde er ikke sansning, men handling i verden: Barna lærer ved å gjøre noe. En annen erfaringspedagogisk retning er inspirert

24 | første steg nr 2 | 2014