Første Steg nr. 2-2014

DETNEGATIVEVIRKERPOSITIVT Det negative som ligger innbakt i ekte erfaringer har ikke bare en negativ virkning på barna. De virker også positivt og ikke minst produktivt ved at det er gjennom skuffelsen av at forventningene ikke holdt vann de blir bevisst at forståelsen kanskje ikke har vært riktig, og at de har muligheter til å kor- rigere den. Selv ombarns negative erfaringer kan føremed seg smerte og gråt, er det snakk omen livgivende smerte somde har muligheter til å vokse på. Ny innsikt dukker nemlig opp, som igjen åpner opp for ny utsikt. Det å åpne seg for slike negative erfaringer, og de vanskelighetene somkan følge i dens fotspor, vil si at barna åpner seg for det somer annerledes og somgjør at de trer inn i en prosess hvor de kan revidere det de trodde de kunne og kanskje innse at det faktisk går an å vite bedre: Det å gjøre en erfaring med noe vil si at de hittil ikke har sett tingene riktig, men at de nå vet hvordan «verden er». En slik negativ erfaringsprosess åpner oppmuligheter for takt, timing og innsikt. Og innsikt ermer enn det å ha kunnskap om ulike situasjoner. Innsikt fører alltid med seg en flukt fra noe somhar holdt barna fanget. Det betyr at innsikt alltid bærer i seg et element av overskridelse og selvkunnskap, og utgjør en nødvendig del av en ekte erfaring. Gjennomgenuine erfaringer, enten det er noe «barn gjør» eller noe som«gjøresmed dem», endres de på den måten at de får en rikere forståelse (og ikke minst selvforståelse). En slik selvforståelse bygger opp en ny frihet som barna føler seg hjemme i. De har brutt løs fra det somtidligere fremsto somfremmed og rart og som var en stengsel for deres forståelse. Forståel- seshorisonten har endret seg slik at de blir i stand til å se ut over det somtidligere avgrenset deres synsfelt. Det somvirket forvirrende og som barna erfarte som noe fremmed og som kanskje rystet deres forventninger, har de nå forstått og gjort til sitt eget. Barn lærer ingen ting gjennompositive erfaringer, fordi de kun bekrefter det de allerede vet. Barnlig innsikt vil kun synke inn hvis de har blitt rystet av hendelser somtvinger demtil å endre eller justere sine perspektiver. Og det kan, som alle vet, være en smertefull prosess.

Den andre formen kan knyttes til det å føle med andre, til innlevelse i det man har foran seg. Vi ser at de to første erfaringsformene kan det settes ord på; erfaringene kan formuleres i form av en eksplisitt kunnskap. At det settes ord på erfaringene, impliserer samtidig at vi kan lære av andres kunnskaper. Dette betyr at en slik form for erfaringsbasert kunnskap i prinsippet kan bygges opp rundt boklig innlæring. Den tredje og fjerde erfaringskunnskapen viser seg i hånd- laget. Selv omdet også her i prinsippet kan settes ord på kunn- skapen (ved at den kan beskrives) ligger selve kunnskapen ikke i ordene men i handlingen. Vi kan godt lære av andres erfaringer, men kunnskapen kan kun erverves gjennom egen praksis. Den siste kunnskapsformen lar seg vanskelig beskrive, og må stort sett omskrives. Erfaring er altsåmange ting; den kan være kroppslig, kognitiv så vel som følelsesmessig forankret. Det å erfare kan både være en bevisst og aktiv prosess og en prosess somforegår «bak ens rygg». Erfaring kan være en form for opplevelse, og erfaring kan være en form for innøvelse. Den kan være eksplisitt og taus, den kan beskrives eller være kroppslig intuitiv, og den kan være bevisst eller førbevisst. ENANNENMÅTEÅFORSTÅERFARINGPÅ Felles for alle disse erfaringsformene er at kunnskapen har en personlig tilknytning, i betydningen av at hver enkelt må utforme den gjennomtolkning. Det er en formfor fortrolighets- kunnskap som bygger på tidligere kjennskap eller utførelse, og somviser seg gjennompraktisk og ikke «teoretisk» innsikt. Erfaringsbegrepet handler således omkjennskap til noe avmer praktisk art, somofte kan knyttes til konkrete situasjoner. Den erfaringsbaserte kunnskap utvikles på bakgrunn av undring, prøvelse, trening og gjentagelser i situasjonen snarere enn på grunnlag av boklig innsikt. Og ikke minst er erfaring noe positiv. Men det finnes en annenmåte å forstå erfaring på. Enmåte som ikke utelukker de vi allerede har diskutert, men som utfyller dem. Hva om erfaring er en grunnleggende negativ prosess? En prosess hvor falske generaliseringer kontinuerlig gjendrives og at det som blir betraktet som typisk, viser seg ikke å være det. Barn skal altså ikke bekrefte det de allerede vet gjennom erfaringer. Erfaringene skal heller knyttes opp mot det nye som dukker opp, det overraskende og overspillende. Gjennomnye negative erfaringer vil barns forventninger settes på spill (eller ut av spill).

26 | første steg nr 2 | 2014