Første Steg nr. 2-2014

ET MØTE MED MAY BRITT DRUGLI

«…motivasjonen blir feil når gode

barnehager begrunnes med ønsket om gode PISA-resultater. Det blir for snevert!

En forkjemper for de minste Barnehagebarn har det bra i Norge, og det gjelder også deminste – ett- og toåringene. Men ikke alle har det bra nok, menerMay Britt Drugli. Det skyldes at barnehagen fremdeles primært er innrettet mot de eldre barna, gjennom forskning og gjennom førskole- og barnehagelærernes utdanning. INTERVJUER ARNE SOLLI

– Ett- og toåringene er litt annerledes enn de større barna: De sender ut andre signaler, de er lite verbale, de må tolkes annerledes, de krever mer av personalets sensitivitet for hva sommå til, sier hun. – Dertil kommer at noen av disse barna er mer sårbare enn andre; de kan ha et «vanskelig» tempera- ment ettersom de ikke kan regulere emosjonene sine, de kan være utydelige, usynlige, kanskje fordi de kommer fra utrygge hjemmemiljøer. –Når vi nå har fått såmange av deminste inn i barnehagen, har barnehagene ofte måttet ty til improvisasjon og nødløs- ninger, det er ofte blitt løsninger av typen «nå må du jobbe på småbarnsavdelingen», mye etter tilfeldighetsprinsippet og uten skjeling til hvem blant personalet som kunne være mest egnet. BLU IKKEGODTNOK Vi er i ferd med å innføre en ny barnehagelærerutdanning (BLU) her i landet – se reportasjer fra Sogndal ogVolda i denne utgaven av Første steg. Drugli har merket seg at små barns sosioemosjonelle utvikling fortsatt ikke er et satsingsområde, noe hun mener det burde vært. Druglis arbeidsplass RKBU ved NTNU i Trondheim var en av høringsinstansene da BLU i sin tid ble utredet. – Jeg vil si at vi nok fortsatt har en vei å gå når det gjelder barns tidlige utvikling og vektleggingen av småbarnspedago-

Gjennom en mangslungen karriere utdannings- og arbeids- messig fantMay Britt Drugli sin nisje i barnehagepedagogik- ken, med vekt på deminste barna, og blant deminste barna er hunmest opptatt av de vanskeligstilte, de fra familier som av ulike årsaker kan ha større behov for hjelp fra storsamfunnet enn hva de fleste familier trenger. Og ikkeminst er hun opptatt av hva barnehagen kan gjøre for disse barna. – Barn i norske barnehager har det generelt bra, og dette gjelder også ett- og toåringene, sier hun. –Ettersomom lag 80 prosent av alle ettåringer nå går i barnehage, er jo det betryg- gende, men samtidig betyr ikke det at alle ettåringer har det bra nok . Vi har etter min mening ikke gjort nok for å skape en barnehage som fungerer også etter de minstes premisser; barnehagen er først og fremst til for de større barna, de som nærmer seg skolestartalder, og førskolelærernes utdanning er også vinklet inn mot disse større barnas behov. Nå sombarnehagen i langt større grad enn for noen år siden er blitt fylt opp med ett- og toåringer, er det blitt avdekket at den lider under et kompetansemessig etterslep, sier hun. –Genereltmener jeg ikke at deminste går rundt og lider nød i norske barnehager, fortsetter Drugli, - men jegmener de ofte ikke får dekket sine behov godt nok fordi førskolelærerne og personalet for øvrig ikke er segdeminstebevisste i stornokgrad.



første steg nr 2 | 2014 | 29