Første Steg nr. 2-2014

EN KOMMENTAR TIL JENS-CHRISTIAN SMEBYS ARTIKKEL I FØRSTE STEG NR. 1 I ÅR

Forskning med lekmannsperspektiv «Førskolelæreryrket vil neppe utvikle seg til en profesjon», sier Jens- Christian Smeby i Første steg. Påstanden hans bygger på en undersøkelse av førskolelæreres oppgaver i barnehagen. Fortolkningen og kategoriseringen av disse oppgavene er for en førskolelærer vanskelig å knytte til barnehagens oppdrag og kunnskapstradisjon.

2001), men finner også støtte i annen pedagogisk, psykologisk og sosiolo- gisk kunnskap. Et rikt tilfang av teori beskriver hvordan mennesker lærer i hverdagslig aktivitet – i samspill med andre. I slik hverdagsaktivitet lærer barn sosiale omgangsformer, å ta andres per- spektiv og de lærer om seg selv (Frønes 2006, Bruner 1997, Mead 1934/1972). Barn lærer å tenke, løse problemer, lage hypoteser og utforske et felt for å finne svar på sine spørsmål (Vygotsky 1978, Pramling, Sheridan og Johansson 2009, Piaget 1936/2007). Samtidig lærer de kultur, språk og språklige strategier (Gjems 2009, Vygotsky 1974). De lærer også om for eksempel matematiske og naturfaglige forhold (Björklund 2012, Doverborg og Pramling 2001,Thulin 2006). Selv om læring skjer i hverdagslig aktivitet er det likevel ingen selvfølge at barn har like godt utbytte av samvær og samspill. Det er gledelig at det de siste ti årene har kommet mye ny forskning som anvender klassisk og nyere teori i en barnehagesammenheng. Vi lærer stadigmer omhvordan barnehagelærere kan bruke denne kunnskapen for å støtte barns danningsprosesser og deres utvik- ling. Det er nok riktig at mange barne- hagelærere ikke er flinke nok til å kom- munisere sammenhengen mellom sine arbeidsmåter og den kunnskapen disse hviler på. Det er heller ingen selvfølge at barnehagelærere arbeider i trådmed den kunnskapen somfinnes. En viktig brikke

ringenmellompedagogiske og praktiske oppgaver særlig problematisk. Det som framstilles som pedagogiske oppgaver er å lede femårsklubb, samlingsstunder, estetiske aktiviteter og å lære barna tall og bokstaver. Dette er aktiviteter som lekmannen kan assosiere til pedago- gisk arbeid ved at de minner om egne erfaringer fra skole og undervisning. Denne lille listen kan imidlertid ikke utledes som spesielt viktig på grunnlag av barnehagens rammeplan. Grunnen til dette er at barnehagens pedagogikk hviler på en læringsforståelse som ikke trekker grenser mellom undervisning, lek og omsorg. Denne læringsforstå- elsen er både teoretisk fundert og godt dokumentert. LÆRING I HVERDAGSLIG SAMHANDLING Barnehagens pedagogikk bygger på kunnskap om at mennesker lærer i mange ulike situasjoner, ikke bare i det vi definerer som undervisningssitua- sjoner. Barnehagens tradisjon hviler på det som i læringsforskningen kalles sosiokulturell læringsforståelse (Säljö

TURI PÅLERUD (turpal@udf.no) er rådgiver for den politiske ledelsen i Utdanningsforbundet (foto: Petter Opperud).

I undersøkelsen av barnehagelæreres profesjonalitet velger Jens-Christian Smeby å se på barnehagelæreres opp- gaver løsrevet fra barnehagens lov og rammeplan.Istedetforådiskuterebarne- hagelæreres oppgaver og kunnskap på bakgrunn av barnehagens mandat og kunnskapstradisjon, velger han å analy- sere disse spørsmålene slikde kan fram- stå for en lekmann. Når jeg velger å bruke «lekmann»-begrepet er det selvsagt ikke fordi jeg trekker Smebys forskningskom- petanse i tvil. Uttrykket refererer til den forskningen somligger til grunn for Sme- bys analyse, nemlig forskningsprosjektet Meistring av førskulelærarrolla i eit yrke med lekmannspreg (MAFAL). I MAFAL-forskningen beskrives tre hovedgrupper av oppgaver: leder opp- gaver, pedagogiske oppgaver og praktiske oppgaver. I denne inndelingen er sond-

48 | første steg nr 2 | 2014