Første Steg nr. 2-2014

NYE BØKER

Edgar Marthinsen og Willy Lichtwarck (red.) Det nye barnevernet Universitetsforlaget 2014 ISBN 978-82-15-02236-9 217 sider

Barnevernet, barnehagen og bekymringsbarn

Barnevernet må forholde seg til nye klientgrupper, og barnehagelærerne trenger bedre utdanning omhvordan de skal forholde seg til såkalte bekymringsbarn.

følges så rutinen opp i praksis? De barnehageansatte har ofte liten tillit til barnevernet, noe som kan skyldes at barnevernet krever informasjon uten plikt til å informere tilbake. Barnevernet er riktignok nå pålagt åmelde tilbake om meldingen fra barnehagen ermottatt, et forsøk på å skape et mer åpent system. Fremdeles er det flest gutter somblir fanget opp tidlig, fordi gutters utagering er så tydelig. For jenter er det langt mer vanlig å ‘forsvinne litt’ gjennomtilbake- trekning og taushet, når noe ikke er som det skal. De barnehageansatte er i ferd med å blimer bevisste på dette fenome- net. Tendensen nå er at styrere ber om mer kunnskap og innsikt i hvordanman i barnehagen kan identifisere tegn på at et barn trenger hjelp. BÆREELLERBRISTE Ikke alle barn som blir meldt til barne- vernet har behov for tiltak, men for barn som trenger det, kan en slik melding bety et bære eller briste. Barnehagen må arbeide særskilt med forholdet til foreldrene i slike saker, men dette mer- arbeidet er ingen grunn til å la være å melde. En kort presentasjon av bidrags- yterne, ikke bare av redaktørene, burde vært med.

nye barnevernetmå innsatsen rettetmot far intensiveres. UNDERRAPPORTERING Barnehagen har opplysningsplikt overfor barnevernet ved mistanke om overgrep, mishandling og omsorgssvikt. Barnehagepersonalet møter barnets foresatte når disse bringer og henter, og de får således ofte god kontakt med de foresatte. Ingen andre faggrupper har disse hyppige og naturlige møtene. At barnehagen i liten grad leverer bekymringsmeldinger er i og for seg bra, særlig dersom dette er et uttrykk for hvordan barns reelle omsorgsforhold er.Men slik er det dessverre ikke. Det er langt flere barn og foreldre som trenger den støtten barnevernet kan gi, enn det som blir rapportert. Barnehagepersonaletmangler fagut- trykk egnet til å beskrive sine bekymrin- ger, og begrepet ‘bekymringsbarn’ er så lite dekket i utdanningen at det fører til handlingslammelse. De fleste barnehager har rutine for samarbeid med barnevernet. Hvordan

KIRSTENFLATEN (Kirsten.Flaten@hisf.no) er ansatt ved Høgskulen i Sogn og Fordane / Sogndal BUP (privat foto).

Denne boken springer ut av forsknings- prosjektet Det nye barnevernet . Redaktø- rene sier i forordet at de vil bevisstgjøre omdetmangfold somdagens barnevern er preget av. Barnevernet har lang erfa- ring med klienter med lav sosioøkono- misk status, men hva når klientene er personer med høyere sosial status? Mange barn adoptert fra utlandet ble i tenårene flyttet til institusjoner for å få tettere oppfølging av fagpersonell. De fleste av disse barna hadde vokst opp i hjem med god foreldrekompetanse og komfortable ressurser, i høyere sosio- økonomiske sjikt. Å skulle legge til rette for og følge opp slike barn stiller nye krav til barnevernet. Forfatterne drøfter også fars rolle i familien. Barnevernet har tradisjonelt rettet oppmerksomhetenmotmor; i det

første steg nr 2 | 2014 | 57