Første Steg nr. 2-2014

Foto: Fotolia.com

cit in Educational Research. Educational Theory, 57 number 1, 1-22. Biesta , G. (2008). Early Childhood Education. Markets and Democratic experimetalism. Two models of early childhood education and care. http://www.bertelsmann-stiftung.de/cps/rde/ xbcr/SID-0A000F0A-8E740528/bst/xcms_bst_ dms_24015_27376_2.pdf Ellingsæter , A. L., &Gulbrandsen, L. (2003). Bar- nehagen - fra selektivt til universelt velferdsgode. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Jansen , T. T. (2006). En lærer underviser, hva gjør en førskolelærer? In T. T. Jansen, P. Mari &K. R. Tholin (Eds.), Førskolelæreren (pp. 27-39). Oslo: Pedagogisk Forum Karlsen , G. E. (2006). Utdanning, styring og mar- ked: norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv. Oslo: Universitetsforl. Korsvold , T. (1997). Profesjonalisert barndom: statlige intensjoner og kvinnelig praksis på barnehagens arena 1945-1990. (nr 20), Historisk institutt, Det historisk-filosofiske fakultet, NTNU, Trondheim. Korsvold , T. (2005). For alle barn!: barnehagens framvekst i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt forlag. Korsvold , T. (2008). Barn og barndom i velferds- statens småbarnspolitikk: en sammenlignende studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945-2000. Oslo: Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet . (2011). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: med endringer pr. 10. januar 2011. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Leira , A. (2012). Omsorgens institusjoner, omsor- gens kjønn. In A. L. Ellingsæter &K. Widerberg (Eds.), Velferdsstatens familier Nye sosiologiske perspektiver (pp. 100-121). Oslo: Gyldendal Akademisk. Slagstad , R. (2006). Kunnskapens hus. Oslo: Pax. Thoresen , I. T. (2005). Barnehagen på skolevei (pp. S. 12-22). Oslo: Utdanningsakademiet. Thoresen , I. T. (2009). Barnehagen i et utdan- ningspolitisk kraftfelt. Nordisk barnehagefors- kning, 2( 3).

ningsbegrepet (Thorsby Jansen 2006). Det synes forlatt. Kapitlet Barnehagelærerens framtid – hva står på spill? tar til slutt oppmulige konsekvenser av statlig målstyring og New Public Management (NPM). Her reises brennbare spørsmål. Boka ser NPM ut fra tanken om autonomi. Det er begrensende. Flere artikler har påpekt hvordan internasjonal politikk påvir- ker skole og barnehage (Karlsen 2006, Thoresen 2005, 2009). ForNPMendrer menneskesyn, relasjoner og pedagogisk tenkning, somdypest sett er fagpolitikk. Det har internasjonal forskning vist (Biesta 2004, 2007, 2008). Lovpålagte oppgaver og kommunale krav setter også profesjonen overfor yrkesetiske dilem- maer, ikke minst med NPM: Hvem skal barnehagelæreren være lojal overfor og solidarisk med? Er det foreldrene, profesjonen, Stortinget, departementet, barnehageeier – eller barna? SKJEMMENDE OMTRENTLIGHETER Dessverre skjemmes boka av omtrent- ligheter: Revisjon av barnehagelærer- utdanninga tok utgangspunkt i man- datet fra departementet, ikke i notat fra Norsk råd for lærerutdanning (side 97). Barnsmedvirkning kommed barne- hageloven, ikke med rammeplanen (side 119). Påstanden om «den økono- miske argumentasjonens innflytelse på utdanningspolitikken» begrunnes med

at «verdens politiske systemer er bygd på kapitalismens premisser» (side 137). Forsknings- og utviklingsarbeid kom inn i rammeplan for førskolelærer- utdanning i 1995 (side 95), ja, men som en konsekvens av høgskolereformen i 1994 med universitets- og høgskole- lovens krav om forskningsbasert undervisning. Kompetansen måtte heves og kunnskapsgrunnlaget styrkes, nettopp for «utdanningens framtid som en høgskole- og universitetsutdanning på linje med andre lærerutdanninger» (side 103). Forfatterne frykter for utdanningens framtid i utdanningssystemet. Jeg følger dem i det stykket. Boka er interessant. Men større presisjon i kildebruk og bedre tankeføring kunne ønskes. For begrepsmessig og språklig klarhet er vel viktig om forfatterne ønsker at boka skal inngå i pensum? Barnehagens pionérer var opptatt av barn, som barnehagepedagogikkens filosofer også var. Barneloven og FNs barnekonvensjon vektlegger barns beste. Det er en stjerne profesjonen bør navi- gere etter i den pedagogiske seilasen. Men hvor ble det av barna i forfatternes og bokas fagpolitiske engasjement? LITTERATUR Biesta , G. (2004). Against learning. Reclaiming a language for education in an age of learning. Nordisk Pedagogik, 1, 70-82. Biesta , G. (2007). Why «What works» won’t work: Evidence-based Practice and the Democratic Defi-

første steg nr 2 | 2014 | 59