Første Steg nr. 2-2014

Foto: Fotolia.com

mener det er feil å blande det med pedagogikk. Slik jeg leser bokas tittel, Barne- hagelærer – fag og politikk, bør det være en kobling mellom fag og politikk i bar- nehagelærerutdanningen. Politikere har mange meninger om barnehagen som institusjon, så hvorfor skal ikke barnehagelærerstudenter og fremtidige barnehagelærere ha tydelige meninger på politiske føringer for eget fagfelt? Som lærer i barnehagelærerutdan- ningenmener jeg at forfatterne trekker opp mange viktige perspektiver som barnehagelærerutdanninga imye større grad bør bringe inn i undervisningen. Både med tanke på å forberede dagens barnehagelærere til sin yrkeshverdag og på hvordan de kan øves opp til å ha kritiske røster med en sterk faglig inte- gritet. Dette gjelder med tanke på å ta ordet i det offentlige rom, prege politikk sentralt og lokalt, og ha et kritiske blikk på perspektiver somsynliggjøres imedi- ene. Dette krever en sterk faglig kunn- skapsbase og integritet. At barnehage- lærerstudentene får en tidlig gjøres kjent med barnehagens samfunnsoppdrag og de politiske betydningene i sammenheng med dette blir også sentralt. ETHELHETLIGBILDE Til sammen danner alle kapitlene i boka en helhet somspenner fra detmer over- ordnedemed tanke på politiske føringer til detmer praksisnære gjennombruk av

det forventninger til at barnehagen skal møtemange behov i samfunnet» (s. 25). Forfatterne berører indirekte en del spørsmål somfårmeg til å tenke, og til å tenke på nytt, på diskusjoner som fore- går på ulike arenaer. Er barnehagen er pedagogisk institusjon, eller er den en erstatning for hjemmetmens foreldrene er på jobb? Er det bra for ettåringen å være i barnehagen, eller er det best å være hjemme hos en av foreldrene? Skal alle barns språk kartlegges med TRAS – eller bare noen? Hvor mye tid skal barnehagelæreren ha til å planlegge – og hva? Skal barnehagen ses somen arena for sosial utjevning, tidlig intervensjon og slik forebygge fattigdom? Hvor mye fokus på læring, vs. omsorg? Dette er bare noen dilemmaer som preger diskusjonene i og rundt barne- hagen, i politiske debatter og i ulike medier. Det er ingen tvil om at dette vil ha betydning for barnehagens innhold, men hvilke konsekvenser vil disse ulike perspektivene og dilemmaene få for det for det pedagogiske arbeidet? Boka gir ikke svar på disse spørsmålene, men den kan bidra til kritisk refleksjon og bevisst- gjøring rundt politikkens betydning for barnehagens innhold og oppgaver.

praksisfortellinger. Forfatternes ulike tilnærminger favner de ulike sidene ved livene som leves og praktiseres i bar- nehagen. Helhetsperspektivet gir boka tyngde og troverdighet. I bokas siste kapittel – kapittel 7, Morgendagens barnehagelærer – fram- tidsbilder – skrives det fremet fremtids- bilde av morgendagens barnehagelæ- rere. Dette kapitlet kan oppleves utopisk og står påmangemåter i sterkt kontrast til mye av det som skjer i mange kom- muner i Norge. Samtidig blir det viktig å ha noe å strekke seg mot og som gir motivasjon for å tenke nytt, kritisk og kreativt, samt kjempe for en kvalitativt god barnehage for alle. Jeg anbefaler allemed hjerte i barne- hagen og barnehagelærerens nåtid og fremtid å lese denne boken. Slik håper jeg at alle barnehagelærere vil ha et kritisk blikk på politiske føringer for barnehagesektoren, nasjonalt og lokalt, og samtidig ha en økt bevissthet rundt sin egen profesjon gjennomblant annet å reflektere kritisk over sitt eget pedago- gisk-faglige arbeid.

ENBOKMEDBETYDNING FORBARNEHAGELÆRER- UTDANNINGEN

Politikk kan for mange oppleves svært personlig og verdibasert, og mange

første steg nr 2 | 2014 | 61