Første Steg nr. 2-2014

MED STYRERBLIKK

LINE IRENBYE (linebye@gmail.com) er styrer i Bakkehaugen barnehage i Oslo (privat foto).

Er hverdagen i veien? Denne styreren synes e-poster ogmøter tar fra henne den tiden hun heller ville brukt sammenmed barna.

«Kan du lese denne boka for meg, Line?» «Nå skal jeg akkurat gå på et møte, jeg, men etterpå har jeg tid!» Altfor mange ganger har jeg fått klump i magen fordi jeg husker en lov- nad som ble gitt, men som ble glemt på veien mellom møtet og innboksen. Jeg får klump i magen fordi jeg opplever at barna og faget mitt taper. Men først og fremst taper jeg. Sommedmenneske og pedagog. Så, det teammøtet kan de ha utenmeg. Og den e-posten kan vente, HMS-møtet kan vi ta imorgen, og budsjettet går ingen steder. Neste gang, kompis, så skal du og jeg snakke sammen på kontoret, så lenge du vil! Og det gleder jeg meg til!

«Hei, Line!» «Hei, kompis!» «Skal vi snakke litt sammen på kontoret ditt, Line?» Å, som jeg har lyst til å svare et run- gende ja på det spørsmålet! For han som spør er en av de klokestemenneskene jeg kjenner. Han stiller spørsmål som jeg ikke vet svaret på, og som jeg vil finne ut avmed det samme. Han fårmeg alltid til å le! Og han utfordrermeg i hver samtale og i hvert møte vi har. Han som spør er snart seks år, og en av 30 grunner til at jeg går på jobb hver dag. Jeg begynte i min nåværende jobb høsten 2012, og på mange måter anser jeg meg fortsatt som nybegynner. Jeg hadde aldri hatt en styrerstilling tidli- gere, og læringskurven har vært bratt. I det følgende er det mulig jeg avslører meg som fersk styrer, som ikke jobber like raskt som noen som er mer dreven i yrket. Og det ermulig jeg også avslører meg somen somer dårlig til å prioritere det som er viktigst. Det får stå til! BEKLAGER, IKKE I DAGHELLER Noe av det somhar vært den vanskelig- ste overgangen for meg, har vært hvor

lite tid jeg opplever at jeg har til å gjøre faget mitt, til å være pedagog. For jeg vil så gjerne si ja til han som vil snakke på kontoret.Men så er det denne hverdagen da, som kommer og går. Mest går. Fort går den også, hverdagen. Og jeg har igjen å oppleve at jeg har tid til overs. Det er e-poster som skal svares på, budsjett som skal ferdigstilles, HMS-møter å gjennomføre, personalmøter å plan- legge. Og han på snart seks, han skal kle på seg og gå ut, sammen med de andre barna, slik at det ene teamet kan ha sitt møte. Så jeg må si, beklager, det går nok ikke i dag. Ikke i dag heller. Men det er jo han, og de 30 andre barna her, somer de viktigste formeg. Så jeg spørmeg selv: Er hverdagen kommet i veien? For pedagogikken, omsorgen og faget mitt? «Kan vi printe ut noe, Line?» «Det har jeg ikke tid til akkurat nå, dessverre.» GLEMTMELLOM MØTETOG INNBOKSEN Altfor ofte har jeg gått hjemover og hus- ket på svar somdette. Der jeg har avvist ønsker og spørsmål.

første steg nr 2 | 2014 | 67