Første Steg nr. 2-2015

Det ble observert og registrert hvert 30. sekund, slik at hver observasjonsøkt varte i 12 minutter.

benyttet også observasjonsskjemaet i barnehagen i andre fag- lige sammenhenger. Mange studenter opplevde at dette var et godt verktøy og hjelpemiddel i kartlegging av enkeltbarns kroppslige lek i ulike miljøer. RESULTATEROGDISKUSJON AKTIVITETSNIVÅ I TREULIKEMILJØER

Observasjon Fysiskmiljø (sett kryss)

1

2

— Inne — Utelekeplass — Naturmiljø

— Inne — Utelekeplass — Naturmiljø

60

Hva leker barnet – type kroppslig lek? Kontakt med andre barn i leken? (sett kryss) Utstyr i leken Aktivitetsnivået i leken (sett kryss) Voksen-deltagelse (sett kryss)

50

— Nei — Ja – andre jenter — Ja – andre gutter — Ja – både jenter og gutter

— Nei — Ja – andre jenter — Ja – andre gutter — Ja – både jenter og gutter

40

Lav Moderat Høy

30

Prosent

20

10

— Lavt — Moderat — Høyt

— Lavt — Moderat — Høyt

0

Utelekeplass

Inne

Natur

Fysisk miljø

Figur 2: Intensitet i kroppslig lek i tre ulike miljøer

— Ingen kontakt — Kroppslig deltagende — Ikke kroppslig deltagende

— Ingen kontakt — Kroppslig deltagende — Ikke kroppslig deltagende

Figur 2 viser barnas aktivitetsnivå i tre miljøer. Rundt 70 prosent av leken i natur har moderat eller høy intensitet slik helsemyndighetene anbefaler. Inne og på utelekeplassen har omtrent halvparten av leken lav intensitet. En forklaring på at leken har høyere intensitet i naturen, kan være at det er større variasjon av lekemuligheter her enn i de to andre miljøene. Barna ser egne muligheter i terrenget avhengig av tidligere erfaringer og opplevelse av egen mest- ringskompetanse. Dette kaller Gibson (1979) «affordance» somvi kan forklare som innbydelser, invitasjoner eller hand- lingsmuligheter for hvert enkelt barn. Ut fra vårt syn om at barn er kroppslige og at de lærer og erfarer gjennomkropp og bevegelse, vil det være naturlig at barn vil utforske egen kropp og bevegelse i samspill med naturelementene. Det eroverraskendeat intensiteten i lekenpåutelekeplassen ikke er høyere enn inne. Våre funn bekrefter dermed ikke tidli- gere forskningsomviser at barnsaktivitetsnivåerhøyereuteenn inne (Gubbels et al 2011, Giske et al 2010). Hvorfor er det slik? Innendørs er det oftemindremuligheter for vilter lek, både ut fra tilgjengelig utstyr, møblering av rommene og ulike regler for inneleken. Med bakgrunn fra diskusjoner med våre stu- denter, opplever vi at det er en holdning i barnehagene at det er på utelekeplassen at barna får herje og utfolde seg i leken, slik at de får dekket sitt behov for fysisk aktivitet. Barnehage- myndighetene anbefaler at uteområdene skal væreminst seks ganger større enn innearealene, nettopp for at barna skal få muligheter til kroppslig utfoldelse (Kunnskapsdepartementet 2006). Så hvorfor finner vi ikke at leken utendørs ermer vilter enn leken som foregår inne i barnehagen? Noe av forklaringen kan være knyttet til hvordan uteleke-

Barns uttrykk for trivsel i leken

Figur 1. Observasjonsskjemaet1

Somskjemaet over viser, observerte vi hva barna lekte, hvilket utstyr eller leketøy de brukte, intensiteten i leken, hvem de eventuelt lektemed, i hvilken grad voksne hadde kontaktmed barna i leken, og hvordan barna trivdes. I tillegg registrerte vi barnets alder og kjønn. I denne artikkelen presenterer vi funn som viser sammenhenger mellom lekens intensitet og fysisk miljø. I manualen til observasjonsskjemaet er det å gå, sitte og stå typiske aktivitetermed lav intensitet, mensmoderat og høy intensitet krever større anstrengelser som for eksempel gå i motbakke, løpe eller lignende. Deltidsstudenter ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo ogAkershus –HiOA2 - fikk opplæring i bruk av observasjonsskjemaet og utførte observasjonene. To og to studenter observerte det samme barnet til samme tid. Grad av samsvar mellom observasjonene (interreliabilitet) var gjen- nomsnittlig 85 prosent, hvilket indikerer at dataene er til å stole på. En del av deltidsstudentene som deltok i prosjektet

1 Dette skjemaet er noe komprimert i forhold til originalen 2 Følgende studentkull vedBarnehagelærerutdanningen (Førskolelærerutdan- ningen) ved HIOA deltok i observasjonene: 2010-2011, 2011-2012 og 2012-2013



første steg nr 2 | 2015 | 19