Første Steg nr. 2-2015

gutter har jevnt over en høyere intensitet i leken enn jenter, i allemiljøer. Både jenter og gutter har høyere intensitet i leken i natur enn inne og på utelekeplassen. Dette kan bety at både jenter og gutter finner flere handlingsmuligheter (affordances) i naturen enn inne og på utelekeplassen. Forskjellenmellom intensiteten i leken til jenter og gutter er omtrent like stor i alle tre miljøene. Våre data bekrefter tidligere funn om kjønnsforskjeller i den kroppslige lekens intensitet (Sallis et al 2000, Pate et al 2004, Tucker 2008). Kan genetiske forskjeller forklare ulik intensitet i leken til jenter og gutter? Noen bruker biologisk kjønn for å forklare hvorfor jenter og gutter viser ulik adferd i enkelte situasjoner . Vi ermer opptatt av sosialt kjønn , som kan beskrives som kjønnsforskjeller skapt gjennomsamspill og interaksjonmed andre. Er det slik at forskjell i oppdragelse og kultur kan forklare ulik intensitet i leken til jenter og gutter? Barnehagens kultur gjenspeiles i hvordan kjønn kommuniseres (verbalt og kroppslig) og hvordan jenter og gutter behandles likt eller ulikt av både barn og voksne. Flere studier fra barnehagefeltet viser at de voksne legger til rette for ogmotiverer gutter til større utfordringer i den kroppslige leken enn jenter (Ärlemalm-Hagsèr og Samuelsson 2009). Dette foregår blant annet ved at voksne kommuniserer anner- ledesmed gutter ennmed jenter, og at jenter og gutter får ulik tilbakemelding på identisk lik atferd (Andresen 1990). I barnehagen lærer barn både av voksne og andre barn hva det vil si å være jente og gutt. De yngre barna lærer av de eldre. Barnehagen er en viktig sosialiseringsaktør for barna, og det er derfor viktig at de ansatte i barnehagen gir jenter og gutter de samme muligheter og oppmuntring til kroppslig lek. KORTOPPSUMMERTOGNOENANBEFALINGER Vår undersøkelse viser at barns kroppslige lek, uavhengig av alder og kjønn, har høyest intensitet i natur. Samtidig finner vi ingen forskjell på intensiteten i leken inne og på uteleke- plassen. Det ser altså ut til at lek i natur i størst grad bidrar til å etterkomme Helsedirektoratets anbefalinger omhøyt til moderat aktivitetsnivå. Med bakgrunn i en vanlig oppfatning om at barn er mer fysisk aktiv på utelekeplassen, er det oppsiktsvekkende at det å gå og sitte er de «aktivitetene» sombarna gjørmest. Våre data bekrefter tidligere funn omat gutter har høyere aktivitetsnivå i leken enn jenter. Ut fra disse resultatene vil vi anbefale at de voksne i barnehagen har et spesielt fokus på jentenes kropps- lige lek. Likestilling handler ikke bare omat alle skal behandles likt, men omat alle får sammemuligheter. De eldste barna har høyere aktivitetsnivå enn de yngste inne og på utelekeplassen. Noe overraskende finner vi liten forskjell i aktivitetsnivået mellom aldersgruppene når leken foregår i natur. Umiddelbart kan en anbefaling for å øke intensiteten til barnas kroppslige lek i barnehagen, være å øke tiden i natur.

Forskning har vist at aktivitet og nærhet til natur eller natur- lignende områder, kan fremme god helse (Frumkin 2003). En landsdekkende rapport fra Helsedirektoratet (2012) viser at 96 prosent av barnehagene i Norge har naturområde innenfor barnehagens område eller har tilgang til natur- områder i umiddelbar nærhet til barnehagen. Vi tror at situa- sjonen i flere av de større byene er noe annerledes. Her må barnehager ta offentlig transport for å komme til naturom- råder. Dette krever økt bemanning, noe mange barnehager ikke har ressurser til. Derfor mener vi at det er mer realistisk å arbeide med å utforme utelekeplassene slik at barna får flere reelle hand- lingsmuligheter (affordances) for kroppslig lek. For å oppnå dette må utelekeplassen utformes med mer fleksibelt utstyr og inkludere flere naturelementer. Det er tross alt her barna leker hver dag! LITTERATUR Andresen , R. (1990): Kjønn og kultur: En studie av voksnes deltagelse i barns kjønnssosialisering på grunnlag av observasjonsmateriale fra norske barne- hager. IF-rapport 10. Avdeling for fritids -og kulturfag: Høgskolen i Finnmark. Ärlemalm -Hagsèr, E. og Samuelsson, I.P (2009): Många olika genusmönster existerar samtidig i förskolan. Pedagogisk Forskning i Sverige. Årg 14, nr 2, s 89-109. Brown , W.H., Pfeiffer, K.A., McIver, K.L., Dowda,M., Almeida, M.J. & Pate, R.R. (2006): Assessing preschool children`s Physical activity: The Observational System for recording Physical Activity in children-preschool version. Research Quarterly for Exercise & Sport, 77, 167-176. Frumkin , (2003): Healthy places: Exploring the evidence. American Journal of Public Health 93, no.9: 1451-6. Gibson , J. (1979): The Ecological Approach to Visual Perception. Boston: HoughtonMifflin Company Giske , R., Tjensvoll, M. og Dyrstad, S. (2010). Fysisk aktivitet i barnehagen. I: Nordisk barnehageforskning. Vol 3, nr 2 s 53-62. Gubbels , J.S., Kremers, S.P.J. and van Kann, D.H.H (2011) Interaction between Physical Environment , Social Environment and Child Characteristics in Determining Physical Activity at Child care. Health Psychology, Vol 30, No 1, 84-90. Helsedirektoratet (2014): Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Kunnskapsdepartementet (2006): Veileder for utforming av barnehagens utearealer. Osnes , H., Skaug, H. N. og Kaarby, K. M. E. (2010): Kropp, bevegelse og helse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 1. utg. Pate , R.R., Pfeiffer K. A., Trost, G. S., Ziegler, P., & Dowda, M. (2004). Physical Activity among children attending preschools. Pediatrics, 114, 1258-1263. Sallis , J.F., Prochaska,J.J. and Taylor,W.C (2000): A review of correlates of physical activity of children and adolscents. Medicine &Science in Sports & Exercise. Vol 32, No 5, pp 963-975. Storli , R. og Hagen, T. L. (2010). Affordances in outdoor environments and children`s physical activity play in pre-school. I: European Early Childhood Education Research Journal, vol 18, 4. Tucker , P (2008): The physical activity levels of preschool-aged children: A systematic review. Early Childhood Research Quarterly 23,547-558. Wolf , A. (2014): Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget.

(I neste nummer presenterer artikkelforfatterne data somviser i hvilken grad barn har kontakt med voksne og/eller leker med andre barn når de deltar i kroppslig lek.)

første steg nr 2 | 2015 | 21