Første Steg nr. 2-2015

– Det er ikke bra for naturen med alt somvi kaster, det er ikke bra for hele jordkloden, sier Hannah, Sebastian, Jonas og de andre barna i Borketun barnehage i Lillesand. De har heist det grønne flagget og er blitt aktivister i å re-sir-ku-le-re og re-du-se-re .

BENTE BOLSTAD (bente.bolstad@gmail.com) er frilansjournalist (privat foto).

Hannah og Jonas har lært mye om miljø, og de har snakka om at dette gjelder hele jorda.

Et av demest brennbare politiske tema- ene i vår tid er i ferdmed å bli ennaturlig del av arbeidet i barnehagene. Mer enn 90 kommuner i Norge har somLillesand bestemt at barnehagene og skolene skal miljøsertifiseres, de skal få grønne flagg. Barn og voksne i Borketun barnehage begynte arbeidet i fjor høstmed eimiljø- uke. Ungene lærte seg å resirkulere og å redusere . Vanskelige ord til tross, Borketun-barna har tatt budskapet. HARLÆRTMYE I samlingssturen er ingen i tvil. Når pedagogisk leder Tini Østerberg Skaar holder opp en leverposteiboks, gir barna henne beskjed om at den skal i metallboksen. Gamle blomster skal i den grønne boksen for matavfall, mens blomsterpotta går i plastavfallet. Når de går tur i skog og mark, finner de ofte plastavfall, og det synes de er helt forkastelig. En gang fant de til ogmed ei handlevogn! Ting som er resirkuleres, kan bli til

nyttige produkter: Gamle klær kan bli til tepper eller sitteunderlag.Mat kan bli til jord, forteller ivrige barn. Re-du-se-re handler om at det ikke er nødvendig å kjøpe alt mulig. Og når ungene vasker hendene, kan de bruke littmindre vann, litt mindre såpe, og litt mindre papir. PASSERPÅFORELDRENE Østerberg Skaar forteller at hun aldri har fått sånn respons fra foreldrene på noe de har tatt opp i barnehagen. Ungene er glødende opptatt av å resirkulere. For- eldre har sagt at nå blir de kontrollert, for ungene er noen skikkelige miljø- detektiver som passer nøye på at kilde- sorteringa går riktig for seg. Det tiltaket som vakte mest begeist- ring i barnehagen, var da de bygde et søp- peltroll. En av assistentene, Liv Johanne Severinsen, hadde diskutertmed ungene på ettermiddagsvakta. Her ble ideen unnfanget. Neste dag kom ungene med svære bæreposer med søppel, dette skulle brukes til å bygge et troll. Yog-

hurtbegre ble øyne, en leverposteiboks blemunn, pappesker ble brukt til å bygge kroppen, hatten var en nesquickpose. SØPPELMONSTERETROGNAR Da trollet stod ferdig, diktet ungene ei historie: Søppelmonsteret Rognar er både gutt og jente, og Rognar bor i Rog- netun barnehage, avdeling Furua. Han/ hun (hen?) er sju år gammel og kom en gang fra England i fly. Rognar snakker filippinsk! Dietten er noe spesiell, Rognar spiser pølser som er grønne og gamle, råtne appelsiner, gammel og bedervet fisk, gamle utgåtte sko, muggent brød, tare og tang! – kort sagt alt som stinker. For Rognar er dette helsekost, for han/hun/ hen får superkrefter av den. Rognar tar en dusj hver gang det reg- ner, vasker seg ellers i søla – og hen (?) lukter vondt. Hen sover i søppelseng, dyna er laget av ull, og puta er ei bok. Og somalle superhelter: Rognar er snill mot de snille og slemmot de slemme.



første steg nr 2 | 2015 | 23