Første Steg nr. 2-2015

 Under et besøk i den sørsamiske barnehagen Suaja maanagïerte i Snåsa, fikk Morten Olsen Haugen se løstekstene i bruk. Teksten til de løse oversettelsene ligger på fylkesbibliotekets nettside for fri nedlasting, slik som for boka Bukkene Bruse i badeland av Bjørn F. Rørvik (foto: Kjetil S. Grønnestad).

 Gruffalo – på sørsamisk Gruffele – var tidenes første samtrykksbok på sørsamisk, og Morten Olsen Haugen ved Nord-Trøndelag fylkesbibliotek legger ikke skjul på at det var stor stas den gangen. «Å oversette barnebøker til samiske språk er viktig i arbeidet for å bevare språkene», sier han (foto: Kjetil S. Grønnestad).

samisk under opplesingen, sier Berg.

Målet er ti løse oversettelser og fem samtrykk per år. Foreløpig er det ikke tilsvarende samarbeidmed nordsamiske forlag. – Hver bok må ikke ha en spesiell mening. Det er summen av tekstene som er viktig for språket, sier Olsen Haugen. Han legger vekt på at tekstene må omhandle annet enn samisk kultur for at samiske språk ikke kun skal være til «internt» bruk. Samiske barn skal også høre om prinsesser og dinosaurer på egne språk. BILLIGEMETODER –En løs oversettelse kostermellom3000 og 4500 kroner. Prisen for et samtrykk ligger mellom 19 000 og 23 000 kroner. Til sammenligning er budsjettet for ei nyskrevet samisk bok på rundt 210 000 kroner. Vi får mye tekst for pengene med løse oversettelser og samtrykk, sier Olsen Haugen. Sametinget stiller seg positivt til initiativ som gir flere samiskspråklige barnebøker, ifølge Sametingets Henrik

Olsen: –Vi setter pris på kreativiteten og oppfinnsomheten for å få dette til. SIMULTANOVERSETTING Den sørsamiske befolkningenbor spredt. Derfor har den sørsamiske barnehagen i Snåsa ofte temaer som omhandler samisk kultur. –Da er det naturlig å bruke litteratur omdette. Vi ønsker også fortellinger som omhandler andre tema. Det er viktig for å utvikle barnas språkforrådmestmulig. Men det viktigste er at det finnes nok litteratur på sørsamisk, sier pedagogisk leder Morten Berg i den sørsamiske barnehagen Suajamaanagïerte i Snåsa, somtar imot barn i alderen ett til femår. Siden det er få sørsamiske tekster, bruker barnehagen også norskspråklig litteratur. Bøkene leses som oftest på norsk. Barna mister interessen hvis historien simultanoversettes. – Man mister flyten i fortellingen hvis bøkene har mye tekst. Bøkene for de minste barna, bøker med relativt lite tekst, forsøker vi å oversette til sør-

OGSÅFORELDRENE Agnete Johnsen, styrer ved den lule- samiske barnehagen ved kultursente- ret Árran i Tysfjord i Nordland, ønsker flere bøker med ulike temaer. Árran Mánnájgárdde har 23 plasser for barn i alderen null til seks år. – Vi har ikke så stort behov for bøker om samisk kultur. Det er allerede i vår hverdag. Derimot kan andre barnehager, somkun tar opp det samiske i temadager, ha nytte av slike bøker, sier Johnsen. Norske bøker simultanoversettes til lulesamisk under opplesingen. – Hvor bra det fungerer, avhenger naturlig nok av den enkeltes språkkom- petanse, sier hun, og legger til at de på egen hånd har oversatt ei bok. Johnsen forteller at selv om lulesa- mene utgjør en stor andel av Tysfjords befolkning, er det få som bruker språ- ket. Derfor ønsker foreldrene at barna skal gå i barnehagen, for at de skal lære lulesamisk der. Likevel ser hun at det



første steg nr 2 | 2015 | 27